Greetings

Ja, no e e faktisk down under, Sydney for å vær heilt ærlig. Turen siden siste skriblerier har gått i ei ganske pen bue nedover J Aller først så la e beina mine over han luktende mannen ved siden av me når e sov, så virkelig straakte me utover han, en smule pinlig kan man trygt si. Men overlevde. Vi kom oss i hvertfall til Singapore etter dissa nydelige 12 timane. Nede på jorda blei vi rimelig sultne og trøtte. Så vi kjøpte inn litt mat og satt oss på gaten for å slappe av litt. De blei dårlig med avslapping, for Gud bestemte se for å gi oss en minikonsert med sine mest sang-glade disippla som artista. D va jo heilt supert når v i va i den tilstanden vi va i! Hveertfall, så kom vi oss no på flyet i aller siste liten, fordi vi tok det med ro til vi så at på gaten vår sto det ”Last Call” så fikk vi fnatt til an utvikla se til å bli ”Gate Closed”, men da sto vi riktignok rett ved siden av J Så vi pusta letta ut og gjor oss klar for 7 tima TIL me fly.

Når vi landa i Sidney va klokka omtrent 5 på morningen. Vi møtte en eller anna kar som(har ikkje heilt fått me me koffor enda), men han hjalp oss no og kjørte oss til dit vi skulle, heilt okei for me (det va en innmari stor flyplass) – må understrekes at d va planlagt at vi skulle møte han. Vi satt oss ikje inn i en fremmed manns bil altså :o Etter en aldri så liten biltur rundt flyplassen sjekka vi inn og kjøpte oss frokost (kebab!). E hadde allerede da merka me at alle va heilt eksepsjonelt hyggelige. Hadde ikke du blitt sjokkert om kassadamene på rimi plutselig begynte å gal d for gullet ogsann? (Honey, sweetie, cutie osv). Hvetfall, så va det litt suling på flyplassen, og kloke Runa kjøpte se ei lommebok ho kunne ha alle dei millionene australske dollerane sine i, istedenfor en konvolutt liksom, for d e lett å miste :o Hvertfall, invisterte e i ei nydelig billabong lommebok, men den nydelige lommeboka blei borte rimelig kjapt, sammen med alle pengane mine + bankortet. Kjipern! Etter litt panisk leiting så va et på tide å begynne me ombordstigninga . Sydney – Launceston! Flyet kulle ta omtrent 2 tima, så det va ikkje så ille i forhold til det vi va vant med da kan man si. Så vi satt oss no på. Første flyet der e fikk sitte me dem e reiste med, sann btw. Etter to tima med flyging, og enda litt til med turbulens, så fikk vi beskjed om at det va en del tåke over Launceston, så vi kunne ikke lande. Derfor sirkla flye rundt i en times tid og venta på at det skulle klarne, nokke som det ikkje gjor… så tilbake til Sydney bar det. Der fik vi enda en hyggelig beskjed om at dei ikkje kom til å fly flere fly dit før nste dag. Og da kan du se for d oss – dautrøtt etter to daga med reising, ingen dusj, skitne klær – osvosv. Hvertfall, så stilte vi oss i ei milelang kø for ombooking til turen neste dag. Når vi kom i mål så va vi jo såklat litt nysgjerrig på kor vi skulle tilbringe natta vår, og når vi spurte dama i skranken så svarte ho likesågreit ”I don’t know, it’s really not our business”, sådeeeet, heldigvis så pekte ho oss i ei hotellbookenderetning da. (der va et sann selskap som dreiv me sann).

(d her skrive e i ettertid altså) Etter en del om og men endte vi opp på et fem-stjernes hotell like ved siden av flyplassen. Der va til og med meget billig! Vi la oss klokka sju, og sov i nesten 12 tima før vi gjor et nytt forsøk på å lande i Launceston. No e e her, og e må si e e kjempe fornøyd! Familien virka heilt ekstremt nydelig! Møtt heile gjengen no, mora, faren, storebror Jake, lillebror Zeke (som har dame som e og har møtt……..hrmf) ooog den andre utvekslingsstudenten Daiki! Skrive mye mer seinere, men må streke under på at e har det topp!

See you later mate! So long