The End

Heiheihei.

Da va eventyret mitt over, og e befinne me for første gang på nesten ti måneda i min kjære fødeby Ålesund. Det e heilt ekstremt merkelig. Alt e akkurat det samme, men allikevel så utrolig annerledes.

Dem siste månedane min i Australia bestod av konstant moro. Dei va fantastiske! E va så ekstremt lykkelig at det va heilt skummelt! Vi hadde liksom fått skikkelig orden på livet vårt der. Vi hadde fått ei slags rutine, ei stor vennegruppe, ”a second family” (den gir bare ikke mening i haude mitt på norsk). Vi hadde nesten bekymringe, alt va bare lykke, lykke og enda mer lykke. Det høres heilt mongo ut, men det va kjærlighet fra alle kanta!

Dissa månedane her har heilt klart vært dei letteste og definitivt dei mest bekymringsfrie e nokken ganga har opplevd (no ser vi bort ifra barnedagane :p). Der e så mange minneverdige opplevelsa e aldri kommer til å glemme. Så mye som e umulig å forklare for nokken som ikke har vært der, gjort det, opplevd det. E vet hvertfall at e aldri kommer til å glemme, om e så leve til e blir 132 så skal mitt utvekslingsår i Australia huskes. E har lært evig mye om me sjøl, e har fått venna for livet, e har fått en meget utvida familie, og ikke minst har e oppdaga at verden har så utrolig mye å by på, og at e har veldig mye e ska oppdage før e eventuelt skulle finne på å fylle 132 (nokke som e høyst usannsynlig!). No derimot e det tilbake til jobb, det blir snart skole, ting som innebære ansvarlighet og forpliktelsa (det e nok en god ting, for e vet ikke heilt kor e hadde endt opp om livsstilen vår der nede hadde blitt til heile livet mitt). Min fantastiske opplevelse i Tasmania e dessverre over, og det knuse hjerte mitt litt at livet mitt der nede vil aldri skje igjen. E skal jo selvfølgelig besøke, men det blir nok aldri heilt det samme.


Det her va nok mitt aller siste blogginnlegg. Bloggen va jo strengt talt bare for å oppdatere mine elskede der hjemme. Håpe nokken fikk nokke utav det :D Takk for me, it’s been fun! Good, good times.


Take care babygirls!