Heiheihei.
Da va eventyret mitt over, og e befinne me for første gang på nesten ti måneda i min kjære fødeby Ålesund. Det e heilt ekstremt merkelig. Alt e akkurat det samme, men allikevel så utrolig annerledes.
Dem siste månedane min i Australia bestod av konstant moro. Dei va fantastiske! E va så ekstremt lykkelig at det va heilt skummelt! Vi hadde liksom fått skikkelig orden på livet vårt der. Vi hadde fått ei slags rutine, ei stor vennegruppe, ”a second family” (den gir bare ikke mening i haude mitt på norsk). Vi hadde nesten bekymringe, alt va bare lykke, lykke og enda mer lykke. Det høres heilt mongo ut, men det va kjærlighet fra alle kanta!
Dissa månedane her har heilt klart vært dei letteste og definitivt dei mest bekymringsfrie e nokken ganga har opplevd (no ser vi bort ifra barnedagane :p). Der e så mange minneverdige opplevelsa e aldri kommer til å glemme. Så mye som e umulig å forklare for nokken som ikke har vært der, gjort det, opplevd det. E vet hvertfall at e aldri kommer til å glemme, om e så leve til e blir 132 så skal mitt utvekslingsår i Australia huskes. E har lært evig mye om me sjøl, e har fått venna for livet, e har fått en meget utvida familie, og ikke minst har e oppdaga at verden har så utrolig mye å by på, og at e har veldig mye e ska oppdage før e eventuelt skulle finne på å fylle 132 (nokke som e høyst usannsynlig!). No derimot e det tilbake til jobb, det blir snart skole, ting som innebære ansvarlighet og forpliktelsa (det e nok en god ting, for e vet ikke heilt kor e hadde endt opp om livsstilen vår der nede hadde blitt til heile livet mitt). Min fantastiske opplevelse i Tasmania e dessverre over, og det knuse hjerte mitt litt at livet mitt der nede vil aldri skje igjen. E skal jo selvfølgelig besøke, men det blir nok aldri heilt det samme.
Det her va nok mitt aller siste blogginnlegg. Bloggen va jo strengt talt bare for å oppdatere mine elskede der hjemme. Håpe nokken fikk nokke utav det :D Takk for me, it’s been fun! Good, good times.
Take care babygirls!
onsdag 13. mai 2009
Sydney
Halla!
Vi va i Sydney!! Hurra så genialt det va :D Torsdag i forrige uke (lagt ut litt seint ditta innlegget her), klokka 8 gikk flyet e og lille Kattepus skulle ta. Vi skulle vær der i til søndagen og bo på en backpacker-ting midt i byen, bare e og ho! Top notch opplegg. Turen gikk smertefritt, vi fikk vann på halvpris på flyplassen av vår kjære venn Benoit, kjøpte vingummi slanga av ei sann maskin (uten å bli drept – hehe, internt), plasserte oss i setene på flyet, sang og dansa litt, og sov på hverandre nesten heile veien. Etter hvert landa vi i Sydney, fikk bagasjen, satt oss uttafor flyplassen for å lage en plan for kordan vi skulle komme oss til byen, det va veldig godt og varmt vær sjøl om det begynte å bli seint på kvelden. Når vi satt der å undra kom pappan til ei venninne av oss fra Tasmania som skulle ta taxi til et hotell ganske nært vår boplass, så vi joina han på turen mot byen. Og han nekta å la oss betale. Han e en levende legende! Virkelig.
Taxin slapp oss av rett uttafor backpackersen, men vi skjønte ikke at det faktisk va backpackersen, så vi va litt forvirra og forsjamsa, gikk litt fram og tilbake, men fant heldigvis til slutt ut at det va der vi skulle bo. Vi sjekka inn, kjøpte litt mat på coles og gikk rett og la oss!
Fredag va shopping dag :D nokke som va ganske interessant. Vi fant først et kjøpesenter, men når alt rundt oss sto på kinesisk og vi så ingenting anna enn nudla så slo det oss at vi va i Chinatown. Masse butikka, men alle va sann derre dårlig kvalitet blablabla opplegg, så vi fant ut at vi skulle spørre en ansatt om direksjona til andre handleplassa. Vi fikk dem, og satt ut på det store eventyret og finne fram! Vi tok bussen til ei gate da, og alt gikk igrunn veldig bra, men når vi så at der nesten ikke va nokken butikka i det heile tatt så blei vi forvirra (igjen!), men vi tok i bruk våre engelsk-kunnskapa og forhørte oss om kor vi va hen og ka som måtte til for å komme til en anna shopping plass. Det om hadde skjedd (tror vi) va at den første ansatte personen vi hadde spurt hadde gitt oss to valgmuligheta, også hadde vi blanda dem litt og endte opp litt feil (den teorien gir ikke heilt mening, men litt). hvertfall da, etter forklaring nummer to hopa vi på en ny buss og kjørte til et kjøpesenter med flotte butikka (mange dyre butikka – Guess, Chanel o.l), men nokken som va mer på vårt level så vi fikk handla inn litt av kvart (: hurra!
Vi kom oss til og med tilbake til der vi bodde med stiiil. Tok toget og greier! Gikk av på feil stasjon som resulterte i litt mer gåing enn nødvendig, men vi kom oss no fram :D mega fornøyd med den. Når vi kom dit så slappa vi litt av, spiste nudla til middag, så dro vi ut og hadde det så ubeskrivelig gøy at e ikke ska snakke om det. Møtte masse skandinaviske folk, bl.a en norsk kar som het Morten som hengte med oss halve kvelden. Kjempe flott kar :D vi kom hjem litt seinere enn planlagt, men utrolig kjekt fordi.
Lørdag va det opp i elleve tida! Den dagen va planen å dra til Manly som e ei veldig fin strand uttafor Sydney. Vi måtte ta ferge or å komme oss dit, og e skal ikke si så mye om kor flink vi va å komme oss til riktig kai og med riktig buss – men dokke kan tenke dokke til at vi va det. Ingen av oss e ekstremt gode kartlesera (understrek Katten) heller, men fant fram gjor vi no. Det va en kjempe fin dag med strålende vær. Vi solte oss og spiste god lunch og så oss litt rundt i området. Kjempe koselig! Rundt klokka seks dro vi hjem, fiksa oss litt, og møtte vår svenske venn som har flytta fra Tasmania til Sydney, hadde litt mat og styr og stell. Kvelden endte med at vi blei litt små-irriterte på han William fordi han va litt, ehm, kravstor, men det ordna se :D
Søndag va dagen vi skulle dra. Flyet gikk i seks tida, så vi hadde over en halv dag til i Sydney. Den skulle vi bruke på sightseeing. Vi sto opp tidelig til tross for at vi la oss ganske seint (igjen), dusja, spiste frokost, pakka og sjekka ut. Vi satt igjen bagasjen på Tha Maze(backpackersen), så vi slapp å gå rundt med dissa baggane som ikke va så voldsomt lette at det gjor nokke. Når klokka va blitt elleve satt vi kursen mot Sydney Centralstation der vi skulle møte han Morten som vi blei kjent med på fredagskvelden. Vi skulle på sann busstur rundt i byen å se alle dem store tinga, og han hadde to billetta som han hadde fått billig på en sann auksjonsting for bushfire offera, og vi kunne kjøpe den ene (som va veldig bra siden vi begynte å bli alvorlig short on cash). Vi møtte han no da, og til vår store overralselse va heile trynet hanna oppsvulma og full av blåmerke og den slags. Vi blei litt nysgjerrig på ka som hadde hendt her og han forklarte at han hadde gått i byen rundt to natta før for å kjøpe se en hamburger, også hadde en kjernekar kommet og bare slått til han. Det så ikke heilt behagelig ut, og han hadde visstnok sotte på legevakta heeeile natta. Menmen. Vi kom oss no på bussen da, og kjørte til Darling Harbour. Det her va en sann sightseeing buss, og opplegget va sann at du kunne kjøpe en billett og den varte heile dagen, så du kunne å av på et busstopp, se og røre, for så å gå på en anna buss igjen og deretter dra videre. Genialt opplegg! Darling Harbour vai grunn veldig fin, vi gikk heile opplegget og heilt til the Opera House. Der tok vi masse bilde som turista gjerne gjør, tok litt på ”huset”, kjøpte en is, og sa oss fornøyd med det og dro videre med en ny buss. Dagen gikk i å se masse greier, botaniske haga, stein stola, smakte på australias beste pølse, kjørte gjennom et mer dodgy område, gikk en liten ”bushwalk”, og da gikk igrunn heile dagen. Vi sa adjø til han Morten, ønska han alt godt, og satt kursen mot The Maze og bagasjen vår. Vi hadde litt bedre tid enn planlagt, og siden vi ikke lenger hadde nokke rom så la vi oss i en gang der begge to sovna. Av en eller anna grunn så våkna vi fem minutt før bussen vår skulle gå! Vi heivoss rundt, fikk tak i bagasjen vår og kasta oss inn på bussen som tok oss rett til flyplassen. Der sjekka vi inn, fant gaten, la oss på gulvet og sovna der og (det hadde vært ei lang helg med lite søvn og avslapping). Dinna gangen her våkanke vi av oss sjøl. Ei dame kom derimot og vekte oss og sa ”Are you going to Launceston?” hvertfall e skjønte ikke ka som foregikk, va framdeles litt trøtt, men stotra no fram ”yeees”, da smilte dama og fortsatte ”well your plane is leaving now”. Så da hoppa vi opp, fikk fart på sakene og gikk inn på flyet.
Alt i alt va det en kjempe tur med mye moro! Vi klarte oss overraskende bra på egen hånd og så oss svært fornøyd med det. God jul
Vi va i Sydney!! Hurra så genialt det va :D Torsdag i forrige uke (lagt ut litt seint ditta innlegget her), klokka 8 gikk flyet e og lille Kattepus skulle ta. Vi skulle vær der i til søndagen og bo på en backpacker-ting midt i byen, bare e og ho! Top notch opplegg. Turen gikk smertefritt, vi fikk vann på halvpris på flyplassen av vår kjære venn Benoit, kjøpte vingummi slanga av ei sann maskin (uten å bli drept – hehe, internt), plasserte oss i setene på flyet, sang og dansa litt, og sov på hverandre nesten heile veien. Etter hvert landa vi i Sydney, fikk bagasjen, satt oss uttafor flyplassen for å lage en plan for kordan vi skulle komme oss til byen, det va veldig godt og varmt vær sjøl om det begynte å bli seint på kvelden. Når vi satt der å undra kom pappan til ei venninne av oss fra Tasmania som skulle ta taxi til et hotell ganske nært vår boplass, så vi joina han på turen mot byen. Og han nekta å la oss betale. Han e en levende legende! Virkelig.
Taxin slapp oss av rett uttafor backpackersen, men vi skjønte ikke at det faktisk va backpackersen, så vi va litt forvirra og forsjamsa, gikk litt fram og tilbake, men fant heldigvis til slutt ut at det va der vi skulle bo. Vi sjekka inn, kjøpte litt mat på coles og gikk rett og la oss!
Fredag va shopping dag :D nokke som va ganske interessant. Vi fant først et kjøpesenter, men når alt rundt oss sto på kinesisk og vi så ingenting anna enn nudla så slo det oss at vi va i Chinatown. Masse butikka, men alle va sann derre dårlig kvalitet blablabla opplegg, så vi fant ut at vi skulle spørre en ansatt om direksjona til andre handleplassa. Vi fikk dem, og satt ut på det store eventyret og finne fram! Vi tok bussen til ei gate da, og alt gikk igrunn veldig bra, men når vi så at der nesten ikke va nokken butikka i det heile tatt så blei vi forvirra (igjen!), men vi tok i bruk våre engelsk-kunnskapa og forhørte oss om kor vi va hen og ka som måtte til for å komme til en anna shopping plass. Det om hadde skjedd (tror vi) va at den første ansatte personen vi hadde spurt hadde gitt oss to valgmuligheta, også hadde vi blanda dem litt og endte opp litt feil (den teorien gir ikke heilt mening, men litt). hvertfall da, etter forklaring nummer to hopa vi på en ny buss og kjørte til et kjøpesenter med flotte butikka (mange dyre butikka – Guess, Chanel o.l), men nokken som va mer på vårt level så vi fikk handla inn litt av kvart (: hurra!
Vi kom oss til og med tilbake til der vi bodde med stiiil. Tok toget og greier! Gikk av på feil stasjon som resulterte i litt mer gåing enn nødvendig, men vi kom oss no fram :D mega fornøyd med den. Når vi kom dit så slappa vi litt av, spiste nudla til middag, så dro vi ut og hadde det så ubeskrivelig gøy at e ikke ska snakke om det. Møtte masse skandinaviske folk, bl.a en norsk kar som het Morten som hengte med oss halve kvelden. Kjempe flott kar :D vi kom hjem litt seinere enn planlagt, men utrolig kjekt fordi.
Lørdag va det opp i elleve tida! Den dagen va planen å dra til Manly som e ei veldig fin strand uttafor Sydney. Vi måtte ta ferge or å komme oss dit, og e skal ikke si så mye om kor flink vi va å komme oss til riktig kai og med riktig buss – men dokke kan tenke dokke til at vi va det. Ingen av oss e ekstremt gode kartlesera (understrek Katten) heller, men fant fram gjor vi no. Det va en kjempe fin dag med strålende vær. Vi solte oss og spiste god lunch og så oss litt rundt i området. Kjempe koselig! Rundt klokka seks dro vi hjem, fiksa oss litt, og møtte vår svenske venn som har flytta fra Tasmania til Sydney, hadde litt mat og styr og stell. Kvelden endte med at vi blei litt små-irriterte på han William fordi han va litt, ehm, kravstor, men det ordna se :D
Søndag va dagen vi skulle dra. Flyet gikk i seks tida, så vi hadde over en halv dag til i Sydney. Den skulle vi bruke på sightseeing. Vi sto opp tidelig til tross for at vi la oss ganske seint (igjen), dusja, spiste frokost, pakka og sjekka ut. Vi satt igjen bagasjen på Tha Maze(backpackersen), så vi slapp å gå rundt med dissa baggane som ikke va så voldsomt lette at det gjor nokke. Når klokka va blitt elleve satt vi kursen mot Sydney Centralstation der vi skulle møte han Morten som vi blei kjent med på fredagskvelden. Vi skulle på sann busstur rundt i byen å se alle dem store tinga, og han hadde to billetta som han hadde fått billig på en sann auksjonsting for bushfire offera, og vi kunne kjøpe den ene (som va veldig bra siden vi begynte å bli alvorlig short on cash). Vi møtte han no da, og til vår store overralselse va heile trynet hanna oppsvulma og full av blåmerke og den slags. Vi blei litt nysgjerrig på ka som hadde hendt her og han forklarte at han hadde gått i byen rundt to natta før for å kjøpe se en hamburger, også hadde en kjernekar kommet og bare slått til han. Det så ikke heilt behagelig ut, og han hadde visstnok sotte på legevakta heeeile natta. Menmen. Vi kom oss no på bussen da, og kjørte til Darling Harbour. Det her va en sann sightseeing buss, og opplegget va sann at du kunne kjøpe en billett og den varte heile dagen, så du kunne å av på et busstopp, se og røre, for så å gå på en anna buss igjen og deretter dra videre. Genialt opplegg! Darling Harbour vai grunn veldig fin, vi gikk heile opplegget og heilt til the Opera House. Der tok vi masse bilde som turista gjerne gjør, tok litt på ”huset”, kjøpte en is, og sa oss fornøyd med det og dro videre med en ny buss. Dagen gikk i å se masse greier, botaniske haga, stein stola, smakte på australias beste pølse, kjørte gjennom et mer dodgy område, gikk en liten ”bushwalk”, og da gikk igrunn heile dagen. Vi sa adjø til han Morten, ønska han alt godt, og satt kursen mot The Maze og bagasjen vår. Vi hadde litt bedre tid enn planlagt, og siden vi ikke lenger hadde nokke rom så la vi oss i en gang der begge to sovna. Av en eller anna grunn så våkna vi fem minutt før bussen vår skulle gå! Vi heivoss rundt, fikk tak i bagasjen vår og kasta oss inn på bussen som tok oss rett til flyplassen. Der sjekka vi inn, fant gaten, la oss på gulvet og sovna der og (det hadde vært ei lang helg med lite søvn og avslapping). Dinna gangen her våkanke vi av oss sjøl. Ei dame kom derimot og vekte oss og sa ”Are you going to Launceston?” hvertfall e skjønte ikke ka som foregikk, va framdeles litt trøtt, men stotra no fram ”yeees”, da smilte dama og fortsatte ”well your plane is leaving now”. Så da hoppa vi opp, fikk fart på sakene og gikk inn på flyet.
Alt i alt va det en kjempe tur med mye moro! Vi klarte oss overraskende bra på egen hånd og så oss svært fornøyd med det. God jul
søndag 15. mars 2009
16.03.09
Heiheihallo!
Nei foerst og framst kan e jo si at "campingen" va nokke av det morsomste e har vaert med paa i mitt liv. Det endte opp med saa masse folk i det stakkars lille sommerhuset til han Callum at det va heilt paa styr. Masse locals som seinere banka han huseieren opp. Det va en mindre kul del av turen, men det va fortsatt ekstremt arti :D
Siden det saa har e no gaatt paa skolen da, det e jo ikke saa gale. Har vaert en del proeva og innleveringe i det siste, og flinke me har gjort dem sjoel om e virkelig ikke trenge aa gjoer det. Menmen! E likake aa faa stryk sjoe :) (ikke det at e har faatt det foer, HEHE :D).
Dinna helga va vi paa fest paa fredag, ogsaa ekstremt moro! litt merkelig morgen, men det e no sann det gaar. loerdagen va katten med me hjem, vi kjoepte inn syke mengda godteri. Haha! Vi dro paa et lite besoek til en kar som hete Tommy som faktisk bor i Blackstone Heights. Etter vi hadde vaert der, saa va en som hete Jono (en kjempe legende!) med oss hjem til me, vi saa film, e sovna ganske saa tvert. woho!
Soendag saa lagde vi pannekake til frokost, alven kom opp. Vi chillan til klokka fire saa kjoerte han Jake oss til byen. Vi spiste middag, stakk til Katten, e rydda romme henna mens ho og alven gjor ei economics-assignment. Etter det saa dro vi aa saa confessions of a shopaholic. den va igrunn ganske morsom :D
I dag poesregna det og e e nokke heilt latterlig troett. Snakka med BEGGE jentene mine igaar kveld og e smila enda med tanken :D no e det 33 daga til e kommer hjem! Drar den 16 herfra, ogsaa landa vi i oslo den 17 april. Vi mista en heil dag i lufta :p litt merkelig, men kult fordi! Saa det e altsaa tidligere enn vi foerst hadde trodd.
Paa torsdag drar e og katten til Sydney! Heilt aleine. Vi ska bo paa et backpackers-opplegg midt i byen :D Blir sikkert kjempe kjekt (om vi ikke blir rana og voldtatt saaklart!) GLEDINGS HVERTFALL.
men no e det skuletid - peace out!
Nei foerst og framst kan e jo si at "campingen" va nokke av det morsomste e har vaert med paa i mitt liv. Det endte opp med saa masse folk i det stakkars lille sommerhuset til han Callum at det va heilt paa styr. Masse locals som seinere banka han huseieren opp. Det va en mindre kul del av turen, men det va fortsatt ekstremt arti :D
Siden det saa har e no gaatt paa skolen da, det e jo ikke saa gale. Har vaert en del proeva og innleveringe i det siste, og flinke me har gjort dem sjoel om e virkelig ikke trenge aa gjoer det. Menmen! E likake aa faa stryk sjoe :) (ikke det at e har faatt det foer, HEHE :D).
Dinna helga va vi paa fest paa fredag, ogsaa ekstremt moro! litt merkelig morgen, men det e no sann det gaar. loerdagen va katten med me hjem, vi kjoepte inn syke mengda godteri. Haha! Vi dro paa et lite besoek til en kar som hete Tommy som faktisk bor i Blackstone Heights. Etter vi hadde vaert der, saa va en som hete Jono (en kjempe legende!) med oss hjem til me, vi saa film, e sovna ganske saa tvert. woho!
Soendag saa lagde vi pannekake til frokost, alven kom opp. Vi chillan til klokka fire saa kjoerte han Jake oss til byen. Vi spiste middag, stakk til Katten, e rydda romme henna mens ho og alven gjor ei economics-assignment. Etter det saa dro vi aa saa confessions of a shopaholic. den va igrunn ganske morsom :D
I dag poesregna det og e e nokke heilt latterlig troett. Snakka med BEGGE jentene mine igaar kveld og e smila enda med tanken :D no e det 33 daga til e kommer hjem! Drar den 16 herfra, ogsaa landa vi i oslo den 17 april. Vi mista en heil dag i lufta :p litt merkelig, men kult fordi! Saa det e altsaa tidligere enn vi foerst hadde trodd.
Paa torsdag drar e og katten til Sydney! Heilt aleine. Vi ska bo paa et backpackers-opplegg midt i byen :D Blir sikkert kjempe kjekt (om vi ikke blir rana og voldtatt saaklart!) GLEDINGS HVERTFALL.
men no e det skuletid - peace out!
fredag 6. mars 2009
07.03.09
G'day godtfolk!
Skal vi seee. ka har skjedd i det siste? skole, skole, trening, henging, lekse, buss, film. Jess! det e vel det. Har hatt ei mega-daarlig uke av en eller anna grunn, va bare ekstremt daarlig humoer. E har faatt en halsinfeksjon, saa det kan jo vaer litt av grunnen. Mandlane mine e paa stoerrelse med Russland. Nulltull! Ubehagelig. Men no e e all good again :D
Om et par tima (har forhaapentligvis pakka and shizzle innen da) drar e, Alven, Katten og en heil haug med kara fra newstead paa camping paa oestkysten. Langhelg dinna helga her, saa vi ska vaer borte heilt til tirsda. Det blir sikkert moro! Ogsaa ska e til Sydney med Katten den 18. Om ting gaar som planlagt. Saa kryss fingrane for oss kjaere nordmenn.
Ha ei fin uke og ikke faa halsinfeksjon :)
Skal vi seee. ka har skjedd i det siste? skole, skole, trening, henging, lekse, buss, film. Jess! det e vel det. Har hatt ei mega-daarlig uke av en eller anna grunn, va bare ekstremt daarlig humoer. E har faatt en halsinfeksjon, saa det kan jo vaer litt av grunnen. Mandlane mine e paa stoerrelse med Russland. Nulltull! Ubehagelig. Men no e e all good again :D
Om et par tima (har forhaapentligvis pakka and shizzle innen da) drar e, Alven, Katten og en heil haug med kara fra newstead paa camping paa oestkysten. Langhelg dinna helga her, saa vi ska vaer borte heilt til tirsda. Det blir sikkert moro! Ogsaa ska e til Sydney med Katten den 18. Om ting gaar som planlagt. Saa kryss fingrane for oss kjaere nordmenn.
Ha ei fin uke og ikke faa halsinfeksjon :)
torsdag 26. februar 2009
26.02.09
I dag hadde en ekstrem opplevelse!
E gikk fra skolen da, ogsaa kryssa e gata. Groenn mann og alt som e. E ante fred og ingen fare. Plutselig hoerte e t stooort bang og blei plustli dusja med glasskaar! E snudde me, og en halvmeter bak me va det to bila som hadde krasja. EN HALV METER! E skvatt og skalv og snudde me for aa hoere om det gikk bra med sjaafoerane. Han en, en lastebilsjaafoer, men ikke heilt en lastebil, satt i bilen sin og sa "oh fuck, oh fuck, oh fuck". Han hadde serioese pusteproblemer. Han andre va bare heilt borte og saa heilt deprissiv ut med tanke paa at bilen hanna va totalt vraaka. Det gikk heldigvis bra med begge to, e slapp unna med et par smaakutt paa arma. Skremmende ass, e va en halv meter fra aa bli knust mellom to bila! Sjuukt.
Saa e vil gjerne benytte dinna anledninga her, i tilfelle de mtreffe me neste gang, aa si at e e veldig glad i d :)
E gikk fra skolen da, ogsaa kryssa e gata. Groenn mann og alt som e. E ante fred og ingen fare. Plutselig hoerte e t stooort bang og blei plustli dusja med glasskaar! E snudde me, og en halvmeter bak me va det to bila som hadde krasja. EN HALV METER! E skvatt og skalv og snudde me for aa hoere om det gikk bra med sjaafoerane. Han en, en lastebilsjaafoer, men ikke heilt en lastebil, satt i bilen sin og sa "oh fuck, oh fuck, oh fuck". Han hadde serioese pusteproblemer. Han andre va bare heilt borte og saa heilt deprissiv ut med tanke paa at bilen hanna va totalt vraaka. Det gikk heldigvis bra med begge to, e slapp unna med et par smaakutt paa arma. Skremmende ass, e va en halv meter fra aa bli knust mellom to bila! Sjuukt.
Saa e vil gjerne benytte dinna anledninga her, i tilfelle de mtreffe me neste gang, aa si at e e veldig glad i d :)
søndag 22. februar 2009
22.02.09
Også va vi her jaggu det igjen :D Lenge siden e har oppdatert nokke som helst no syns e og huske, så e tok med en tur med datan og no sitte nede på The Jetty og her e så flott atte. (:
Først og framst kan vi jo begynne med at skolen har begynt, og det e i grunnen ganske kjekt! E gjør som e gjerne gjør og kommer for seint til nesten hver eneste time e har. E har så mye som fire fag :D engelsk (sammen med australerane), fransk, biologi og historie. Engelsk e heilt greit, hadde nettopp i oppgave å skrive en stil om ”What Makes Me Australian?” litt komisk, siden e ikke e så veldig mye. Og ”nothing” e dessverre ikke 750 ord. Så det endte med at e måtte skrive ”What Makes An Australian”. Hurra! Fransk e det samme som i fjor, veldig liten klasse med sann ca sju stykke. Lære en hel del :D Biologi e kjempe gøy fordi læreren e så latterlig energisk og hoppa rundt 24/7. Følle med som bare det for det e så latterlig fascinerende. Og sist men ikke minst så e det historie. Der har vi om første verdenskrig – så masse Europa prat. Første timen så skulle vi skrive på så mange land vi kunne på et kart over Europa, og da blei læreren fantastisk imponert over alle e kunne (han visste jo selvfølgelig ikke at e va europeisk) så han kom bort og sa at det ”pretty damn good” og viste kartet til heile klassen! Arti. No har han fått en utrolig fascinasjon for me for e har vært mange av plassane han snakka om og forventa at e kan alt! Ukult at e vet mindre enn dem som bor her nede. Vellvell! Siden e bare har fire fag så har forresten e ei ekstra frilinje, som e da ska bruke til mine elskede norske fag. Etter skolen e det for det meste sann at e møte jentene og diverse andre. Spise mat, chilla, går på kino, trena, og tar buss hjem e det vi vanligvis gjør på for den som ville vite det.
Helgene mine (som no har blitt heilt hellig!) har vi brukt på rare greier. For det meste forskjellige sammenkomsta! Stikkord fra dem e festivale (en stor mat- og vin festival), handlevogn og van – cruising (sistnevnte (visste nokken at sistnevnte på engelsk e ”the latter”) e det sykeste e har vært med på i mitt liv!) også har vi vært på et get-to-know-England-opplegg som va en form for sammenkomst, men vi sov mesteparten av kvelden. For me e det meningsfulle stikkord som blir kjempe gøy å lese ett år fram i tid, sjøl om dokke kanskje ikke syns det e fult så gøy.
No e det snart en måned til familien kommer!! E gikk og spurte han Tony om e kunne få fri nokken av dagane dei va her.
Runa: So my family is coming down in the end of March, and I was wondering if I could take a few of those days off.
Tony: How long are they here for?
Runa: Two weeks.
Tony: Take it all off! Travel around with them, see and experience stuff! Don’t worry about school.
Runa: Hahahha! I love you.
Og siden e bare har fem daga til her etter dem drar så endte det opp med at e slippe å dra tilbake på skolen i det heile tatt om e ikkje vil det. Snasent spør du me! Da får e masse mer tid til å henge med alle mine kjære venna som ikke går på skolen lenger (: også e det hjem til mine beloved ones!
Snakkes på lan godtfolk xx mwah
Først og framst kan vi jo begynne med at skolen har begynt, og det e i grunnen ganske kjekt! E gjør som e gjerne gjør og kommer for seint til nesten hver eneste time e har. E har så mye som fire fag :D engelsk (sammen med australerane), fransk, biologi og historie. Engelsk e heilt greit, hadde nettopp i oppgave å skrive en stil om ”What Makes Me Australian?” litt komisk, siden e ikke e så veldig mye. Og ”nothing” e dessverre ikke 750 ord. Så det endte med at e måtte skrive ”What Makes An Australian”. Hurra! Fransk e det samme som i fjor, veldig liten klasse med sann ca sju stykke. Lære en hel del :D Biologi e kjempe gøy fordi læreren e så latterlig energisk og hoppa rundt 24/7. Følle med som bare det for det e så latterlig fascinerende. Og sist men ikke minst så e det historie. Der har vi om første verdenskrig – så masse Europa prat. Første timen så skulle vi skrive på så mange land vi kunne på et kart over Europa, og da blei læreren fantastisk imponert over alle e kunne (han visste jo selvfølgelig ikke at e va europeisk) så han kom bort og sa at det ”pretty damn good” og viste kartet til heile klassen! Arti. No har han fått en utrolig fascinasjon for me for e har vært mange av plassane han snakka om og forventa at e kan alt! Ukult at e vet mindre enn dem som bor her nede. Vellvell! Siden e bare har fire fag så har forresten e ei ekstra frilinje, som e da ska bruke til mine elskede norske fag. Etter skolen e det for det meste sann at e møte jentene og diverse andre. Spise mat, chilla, går på kino, trena, og tar buss hjem e det vi vanligvis gjør på for den som ville vite det.
Helgene mine (som no har blitt heilt hellig!) har vi brukt på rare greier. For det meste forskjellige sammenkomsta! Stikkord fra dem e festivale (en stor mat- og vin festival), handlevogn og van – cruising (sistnevnte (visste nokken at sistnevnte på engelsk e ”the latter”) e det sykeste e har vært med på i mitt liv!) også har vi vært på et get-to-know-England-opplegg som va en form for sammenkomst, men vi sov mesteparten av kvelden. For me e det meningsfulle stikkord som blir kjempe gøy å lese ett år fram i tid, sjøl om dokke kanskje ikke syns det e fult så gøy.
No e det snart en måned til familien kommer!! E gikk og spurte han Tony om e kunne få fri nokken av dagane dei va her.
Runa: So my family is coming down in the end of March, and I was wondering if I could take a few of those days off.
Tony: How long are they here for?
Runa: Two weeks.
Tony: Take it all off! Travel around with them, see and experience stuff! Don’t worry about school.
Runa: Hahahha! I love you.
Og siden e bare har fem daga til her etter dem drar så endte det opp med at e slippe å dra tilbake på skolen i det heile tatt om e ikkje vil det. Snasent spør du me! Da får e masse mer tid til å henge med alle mine kjære venna som ikke går på skolen lenger (: også e det hjem til mine beloved ones!
Snakkes på lan godtfolk xx mwah
søndag 8. februar 2009
08.02.09
Yoo.
Janei no har e skaffa me sann fancy bok der e har skreve notata om ka e gjør på hverdag, så no huska e alt litt bedre :D
Nokke store som har skjedd i det siste e at Zeke har krasja. Går meget bra med han, men bilen døde. Og siden han levde for bilen sin så døde han også litt. Det va regn, vått og glatt og han mista kontroll og kolliderte med en lyktestolpe (kremtmammalyktestolpekremt). Har bodd masse med Katten som e har det med å gjør, vi har vært på kino og sett Bride Wars som igrunn va ganske bra. Vi har vært i to 18 års daga som va kjempe kjekt! Til han Tom som vi egentlig ikke kjente, men han kjente ei venninne av oss og han ba ho få med se oss ”foreign girls”, så det va litt komisk. Den andre va hos han Liam! Han e kompis med an Callum og alle dei der, det va kjempe gøy. Masse, masse random folk der som vi ikke trodde skulle komme.
Forrige torsdag va det også sann derre award utdeling på skolen. E får en for ”my excellent achievements”. Sermonien eller ka e ska kalle det va heilt ok. E måtte gå opp på sann scene og motta greia da, også satt Alven og Katten i salen og va dødsteite så e holdt på å få latterkrampe. Sto der og kniiiste. Typisk :D. Andre ting e at i går (lørdag) så va det ms-fest. Det e en stooor festival der det va så mye som 12 000 folk. Masse brae band, men mesteparten e australske så dokke har kanskje ikke hørt om dei. Men det va altså da The Presets, Faker, The Living End, The Potebelleez, Butterfly Effect ++. The Living End og The Presets va hovedbanda, og da hadde e, Katten og Alven (mest Katten) kjempa oss fram så vi sto heilt framst og i midten. Sinnsykt kult! Vi blei halvveis kvelt og knekt, men heitl verdt det. E har ett blåmerke på låret på størrelse med en middagstallerken. Ganske fasinerende igrunn. Det e liksom en blå running rundt, også e det rødt med blåe stripe i midten. Også har e ett til som bare e på størrelse med et tefat (normalt sett ganske stort, men sett i perspektiv ved siden av det andre så ekke det så mye å skrye over). Og siden e skaffa me et stort skrubbsår på kneet etter en mindre vellykka sykkeltur når vi va på camping forrige helg så ser det ene beine mitt ekstremt classy ut.
No e det bare to daga til skolen begynne på igjen. Det ska bli et nytt og bedre liv. Skole, trening, middag, lekse, sove! Ska bli ganske godt å få inn nokken rutine igjen igrunn, sjøl om e ikke hadde hatt nokke problem med tre måneda til med ferie. Det e heilt syt, men no e det bare 10 uke til e ska hjem. og ca 7 til min elskede familie kommer. HURRA kor e gleda me til å se dei igjen!
Vet ikke om e har sagt det, men han Abdul ska flytte ut snart. Han vil bo nærmere moskeen sir han. Også får vi en china-boy den 10. Han hete Wai tror e. (Why Wai?! Hehehe)
Ha en strålende dag/kveld/natt/liv.
Janei no har e skaffa me sann fancy bok der e har skreve notata om ka e gjør på hverdag, så no huska e alt litt bedre :D
Nokke store som har skjedd i det siste e at Zeke har krasja. Går meget bra med han, men bilen døde. Og siden han levde for bilen sin så døde han også litt. Det va regn, vått og glatt og han mista kontroll og kolliderte med en lyktestolpe (kremtmammalyktestolpekremt). Har bodd masse med Katten som e har det med å gjør, vi har vært på kino og sett Bride Wars som igrunn va ganske bra. Vi har vært i to 18 års daga som va kjempe kjekt! Til han Tom som vi egentlig ikke kjente, men han kjente ei venninne av oss og han ba ho få med se oss ”foreign girls”, så det va litt komisk. Den andre va hos han Liam! Han e kompis med an Callum og alle dei der, det va kjempe gøy. Masse, masse random folk der som vi ikke trodde skulle komme.
Forrige torsdag va det også sann derre award utdeling på skolen. E får en for ”my excellent achievements”. Sermonien eller ka e ska kalle det va heilt ok. E måtte gå opp på sann scene og motta greia da, også satt Alven og Katten i salen og va dødsteite så e holdt på å få latterkrampe. Sto der og kniiiste. Typisk :D. Andre ting e at i går (lørdag) så va det ms-fest. Det e en stooor festival der det va så mye som 12 000 folk. Masse brae band, men mesteparten e australske så dokke har kanskje ikke hørt om dei. Men det va altså da The Presets, Faker, The Living End, The Potebelleez, Butterfly Effect ++. The Living End og The Presets va hovedbanda, og da hadde e, Katten og Alven (mest Katten) kjempa oss fram så vi sto heilt framst og i midten. Sinnsykt kult! Vi blei halvveis kvelt og knekt, men heitl verdt det. E har ett blåmerke på låret på størrelse med en middagstallerken. Ganske fasinerende igrunn. Det e liksom en blå running rundt, også e det rødt med blåe stripe i midten. Også har e ett til som bare e på størrelse med et tefat (normalt sett ganske stort, men sett i perspektiv ved siden av det andre så ekke det så mye å skrye over). Og siden e skaffa me et stort skrubbsår på kneet etter en mindre vellykka sykkeltur når vi va på camping forrige helg så ser det ene beine mitt ekstremt classy ut.
No e det bare to daga til skolen begynne på igjen. Det ska bli et nytt og bedre liv. Skole, trening, middag, lekse, sove! Ska bli ganske godt å få inn nokken rutine igjen igrunn, sjøl om e ikke hadde hatt nokke problem med tre måneda til med ferie. Det e heilt syt, men no e det bare 10 uke til e ska hjem. og ca 7 til min elskede familie kommer. HURRA kor e gleda me til å se dei igjen!
Vet ikke om e har sagt det, men han Abdul ska flytte ut snart. Han vil bo nærmere moskeen sir han. Også får vi en china-boy den 10. Han hete Wai tror e. (Why Wai?! Hehehe)
Ha en strålende dag/kveld/natt/liv.
fredag 30. januar 2009
30.01.09
Varmt, varmt, varmt, varmt, varmt! Endelig har sommeren kommet for fult her nede i sør, og oh jävlar så varmt det e. I dag har vi hatt over 40 grader. Strålende sa du? Vi kalla det hetebølge! Og e må bare si at det e heilt sjukt. E trodde virkelig ikke det at svette faktisk kan renne, men det kan det (: kan til og med dryppe! delikat, hihih.
Dei siste dagane har vi som vanlig hengt i the gorge, pluss en dag i blackstone da. Vi holder oss nær vannet. I går kveld va vi på grilling/poolparty hos han Baraka, og det va jo kjempe koselig. E klarte også å låse me ute her en dag også, men det e ei anna historie som e ikke gidde å fortelle no fordi e e så latterlig varmt. For øyeblikket ligge e forresten i senga å ser på Charlie’s Angels med vifta som e skaffa på full guffe. Rimelig solbrent og dehydrert, men ellers ganske fornøyd (:
Dei siste dagane har vi som vanlig hengt i the gorge, pluss en dag i blackstone da. Vi holder oss nær vannet. I går kveld va vi på grilling/poolparty hos han Baraka, og det va jo kjempe koselig. E klarte også å låse me ute her en dag også, men det e ei anna historie som e ikke gidde å fortelle no fordi e e så latterlig varmt. For øyeblikket ligge e forresten i senga å ser på Charlie’s Angels med vifta som e skaffa på full guffe. Rimelig solbrent og dehydrert, men ellers ganske fornøyd (:
tirsdag 27. januar 2009
28.01.09
Elå!
Da va vi her igjen da. Etter the Overland Track turen va det nydelig vær nokken daga har i Launnie. Så vi va no i The Gorge nesten hver dag med folket, og moro va det. Her snakka vi forresten både nattid (skrives det sann?) og dagtid. Hihi.
Torsdag va det fez fest! Det e liksom et bad taste party. Det blei holdt av ho Grace og han Alex på en campingplass som hete Waymoth. Det e en times kjøring fra Launceston. Dei hadde leid heile område, og kvelden va ekstremt vellykka. Masse interessante klesplagg. E gikk me ei gul selebukse og slips! Det va i grunn djevelsk kult på en stygg måte. Va som sagt veldig gøy, men herregud så plassen så ut dagen derpå, e e veldig takknemlig for at e slapp å rydde. Vi hadde dratt til Waymoth med ho Chloe, Rowie og Jody (det va e og katten) forresten. Og neste den morgenen dro vi hjematt med dem, dusja ogsann, også satt vi kursen for Bridport. Der skulle vi campe dem neste to dagane. Bridport ligge med sjøen, så der va det solings og bading og alt anna som ska til. Der tilbrakte vi også Australia day som e Australias ”nasjonaldag”. Her feirake dem det med tog og formalitet, men tar det den ekstremt australske måten med en eventuell bbq og hauga med alkohol. Det va jo litt gøy å se to så forskjellige kulturelle feiringe kan man si. Ekke alle australierane som e like glad i feiringa da. Aborginerane sitt slagord for dagen e ; ”yes, let’s celebrate murder, theft, rape, også litt til som e ikke huska. Australia Day e liksom dagen der dei hvite folk kom til Australia, og det va dagen der dei begynte å moorde dei som allerede va her. Arti!
Etter tre daga med ekstrem gøy camping dro vi hjem, no ligge e og venta på at Katten og Alven ska komme opp. Vi ska sole oss nede med the jetty, og kanskje dra på en aldri så liten båttur. Det e søren med 32 grader ute atm.
Koz&klemz.
Da va vi her igjen da. Etter the Overland Track turen va det nydelig vær nokken daga har i Launnie. Så vi va no i The Gorge nesten hver dag med folket, og moro va det. Her snakka vi forresten både nattid (skrives det sann?) og dagtid. Hihi.
Torsdag va det fez fest! Det e liksom et bad taste party. Det blei holdt av ho Grace og han Alex på en campingplass som hete Waymoth. Det e en times kjøring fra Launceston. Dei hadde leid heile område, og kvelden va ekstremt vellykka. Masse interessante klesplagg. E gikk me ei gul selebukse og slips! Det va i grunn djevelsk kult på en stygg måte. Va som sagt veldig gøy, men herregud så plassen så ut dagen derpå, e e veldig takknemlig for at e slapp å rydde. Vi hadde dratt til Waymoth med ho Chloe, Rowie og Jody (det va e og katten) forresten. Og neste den morgenen dro vi hjematt med dem, dusja ogsann, også satt vi kursen for Bridport. Der skulle vi campe dem neste to dagane. Bridport ligge med sjøen, så der va det solings og bading og alt anna som ska til. Der tilbrakte vi også Australia day som e Australias ”nasjonaldag”. Her feirake dem det med tog og formalitet, men tar det den ekstremt australske måten med en eventuell bbq og hauga med alkohol. Det va jo litt gøy å se to så forskjellige kulturelle feiringe kan man si. Ekke alle australierane som e like glad i feiringa da. Aborginerane sitt slagord for dagen e ; ”yes, let’s celebrate murder, theft, rape, også litt til som e ikke huska. Australia Day e liksom dagen der dei hvite folk kom til Australia, og det va dagen der dei begynte å moorde dei som allerede va her. Arti!
Etter tre daga med ekstrem gøy camping dro vi hjem, no ligge e og venta på at Katten og Alven ska komme opp. Vi ska sole oss nede med the jetty, og kanskje dra på en aldri så liten båttur. Det e søren med 32 grader ute atm.
Koz&klemz.
mandag 19. januar 2009
19.01.09
Det her kommer nok til å bli et innlegg med ekstreemt mye klaging, så det e bare å forberede se :)
”The Overland Track” e herved gjennomført. E leve! For den som ikke har fått med se ka the OT e, s å e det en lang, lang tur gåtur over masse fjell. Masse fin natur, veldig populær (også internasjonalt), 85km langt tror e vi slo fast, tøft terreng i følge australerane, fult av dyreliv, baba, dokke skjønna tegninga. Vi, e og ho Justin, skulle gjennomføre det her på sju daga.
Dag nummer en va trsdag. Stråålende vær – 30 grader! Det va opp tidelig og gjor det siste av pakkinga. Vi hadde med oss alt som skal til, mat for ti daga, telt, soveposa (tuunge, dun greier som skal holde d i live heilt ned i -17 minus. Sinnsykt deilige!), primus greier, alt av ndsutstyr (Justin ville vær sikker på at e ikke døde så ho pakka med ekstremt mye sant til oss. E e sikker på at ho ikke va lang ifra å foreslå at vi skulle ha med oss redningsvesta, astronautdrakte, hjelma og kanskje et par skuddsikre vesta bare for å vær på den sikre sida, man vet jo aldri ka som kan skje!), kokeutstyr, vanntette fyrstikke (kem visste at den slags fantes?), uttapåbukse, allværsjakke, hauga med ullundertøy, masse sokka, solkrem, solhatta, lue, vanta, tjukk genser, mygg-greier, liggeunderlag, drikkeflaske, hodelykte, gaiter (slange-gamasje) og en hel del andre ting som e ikke kommer på. Sekkane våres endte opp med å veie 30 kg! Hvertfall da, turen begynte på Cradle Mountain som e tre tima med bil fra Launceston. Han Jake kjørte oss så han kunne ta med bilen tilbake. Turen va grei nok den, siden døgnet mitt va snudd på hode så sov e heeile veien. Vi begynte å gå klokka to, gikk en times tid, også måtte vi ha en og en halv times pause fordi ho Justin holdt på å dø av varmen. Sann heilt seriøst, ho fikk en eller anna form for heteslag. Fikk ikke puste, va skikkelg kvalm, holdt på å besvime og litt sann herlig småsnacks. Den første dagen e den aller hardeste dagen med det høyeste og bratteste fjellet på heile turen. Etter den ganske lange pausa så besteig vi fjellet (med en god del stopp på veien). Da vi kom opp dit så mente ho Justin at no klarte ho ikke mer, herlig bra start! Med me gikk det forresten veldig fint. vi kom oss hvertfall til ei sann nødstilfellehytte da, som det ikke e lov å bo i om det ikke e ekstremt nødvendig. Men vertsmor mente at det va det, så vi bestemte at vi bare skulle bo der alikavel, sjøl om bare halve turen va tilbakelagt.
Vi lagde oss middag som bestod av tørka kjøtt, grønsaker (som va dehydrerte, men blei til mer eller mindre ordentlige grønnsaker om man putta dem i vann ei stund), potetmos og sursøt saus. Namnam! Når vi hadde vært der en times tid så va det heilt plutselig et helikopter som prøvde å lande uttafor, vi blei litt smånervøse siden vi ikke hadde lov å vær der, men det ordna se i og med at helikoptere ikke fikk til å lande. Dem hadde flydd over oss en del ganga den dagen, og det va ”rangers” (fjellpolitiet) som flydde byggematriale til ”the track” hit og dit. Så vi tror dem ”suspected” (?) oss for å bo der og hadde tenkt å si nokke på det, menmen, det gikk jo bra. HEHE.
Vi va jo litt slitne etter dinna harde starten vår, så vi la oss ganske tidelig. Men midt på natta våkna vi begge to av at vi hørte nokke som dreiv å krøyp rundt i hytta – e freaka hilt ut og syns det va mega-ekkelt. Rotte og mus tenkte e! men det viste se å vær en quoll. Det e ett muselignende dyr bare at den e litt mindre enn en katt, pluss at den har hvite prikka på se. Ganske søt igrunn, men framdels sykt ekkelt. Hytta vi sov i va ganske lita og shabby, omtrent 4 km iandresomeikkefårtilåskrive, med to etasja. Vi sov på gulvet i andreetasjen, og med fot enden min va det et hull som quollen krøyp gjennom for å komme se opp, med andre ord så dreiv an å krøyp på beina mine når e sov!! (vi sovna igjen etter ei stund - me med iPoden på full styrke) Etter at quollens kryping på me vekte me så fikk e heilt noia å klarte ikke å sove med beina utstrakt lenger (klarte strengt talt ikke å sove så mye). Usja! Sanne dyr syns e strengt talt kan holde se ute. Så det endte e lå i en ball som om e hadde et mentalt breakdown, alle kroppsdelane mine sovna og det hele va bare heilt fantastisk! God, god start på eventyret vårt.
Dag nummer to starta ekstremt tidelig. Vi hadde bestemt oss for å begynne tidelig før en eller anna fjellpolitimann kom for å sjekke om vi va der eller ei. Så klokka halv seks sto vi opp (05:30 – der e søren med et femtall!), lagde frokost som bestod av havregrøt med honningsmak og rosine. Det høres heilt forferdelig ut, men det vakke så gale for man smakte ikke honningsmaken. Vi spiste, pakka sammen og gikk. Det va bare heit ekstremt deilig! Kjølig, frisk luft og frisk morgen, soloppgang, mosjon, ja dokke skjønna opplegget. Siden vi bare gikk halve turen på dag nummer en, så tenkte vi at vi skulle ta en og en halv tur dinna dagen. Den vakke fult så hard sjø. E tror vi hadde rundt 16km å gå. Dem første fem leda oss til hytta vi egentlig skulle bo på dagen før, der slappa vi av litt, spiste ”morning tea”, prata litt med dem som bodde der (the rangers, dem e der igrunn for å sjekke at du har betalt for å gå the overland track, førstehjelp og opprettoldnign av hyttene) også gikk vi videre. Dinna dagen her va akkorat like varm som den andre dagen, så det va ganske forferdelig. 30 kilos pakka, 30 grader celsius, vonde føtter og lite søvn ga me et litt dårlig humør, men vi kom no fram til Windemere Hut til slutt. Etter ti minutt der så sovna e på teltplattformen vår. Vi kunne sove i ei hytte sammen med 20 andre, men det fristake så mye så vi bestemte oss for å sove i telt så vi fikk litt privatliv. Etter e hadde tatt en powernap satt vi opp teltet, snakka litt med nokken av dem andre folka som skulle bo der og med ranger Matt som va dødsskjønn (han lurte litt på kor vi hadde bodd natta før, og vi svarte igrunn litt uklart på det), lagde middag og lalla!
Og e som trodde natta før med quollen va gale. Den her natta våkna vi med ei himla pungrotte i teltet! E lika å si possum som dei hete på engelsk, da høres dei ikke så creepy ut. Ei possum e litt større enn en katt, dei e nattdyr som nesten alt anna av villdyr her i Australia, har for vane å gå oppi campera sine sekka, skarpe klør, altetende (igrunn ikke kjøtt, dei ville ikke spist et dødt dyr, men hadde dem funne kjøtt i våre sekka ville dem spist det liksom), har en pung som ungane demma bor i til dei blir stor (en marsupial (som e pungdyr sann som kengurua, wombats osv.)) derav navnet pungrotte på norsk. Uansett da, possumen va ikke inni der vi so, bare ute i ”vestibylen” der sekkane våres lå, og da vi hørte at nokke romsterte rundt uti der så åpna vi luka og lyste på den (hodelykte e handystuff azz), og når dei blir lyst rett på så får dem sanne lysende røde øyne som e skikelig creepy (e freaka nok en gang ut), og siden dem da e nattdyr og ikke e vant med lys så blir dem så fortumla og fryse heilt, og da så vi at den hadde mobilen til ho Justin i munnen! HAHA. Ho kakka til den i hodet og den slapp mobilen (full av sleeev og andre herligheter) og den sprang av gårde. Vi la osstil å sove igjen, e va vettskremt og syns det va dødsekkelt (håpe alt av nordmenn forstår det her, for australerane e jo heilt vant med den slags). Ipoden på full styrke nok en gang, sovna med bekymringsfulle tanka om ka i alle dage e skulle gjør når iPoden gikk tom for batteri! Eter en times tid så våkna vi igjen av den samme krabaten, og igjen, og igjen. Stakkars Justin, for det va henna sekk den dreiv å angrep (ho hadde sjokolade i topplokket, mens e hadde alt godt gjømt i plastikk og dilldall så den loktake fult så godt), så hver gang den prøvde å komme se til sjokoladen så va den borti haude henna som lå rett inntil bare på andre sida av teltduken. Og den litt søvnglade Justin slo til den hver eneste gang! Haha. Syns nesten litt synd på dyret, men bare nesten. Interessant natt med rimelig lite søvn!
Dag nummer tre begynte på samme måte som dag nummer to, bare at vi sto opp litt seinere. Spising, pakking, gåing. Været hadde blitt kaldere (YES!) og det va overskya. Så det va mye letter å gå. Den dagen her skulle vi gå til en plass som het Pelion Hut, og det va rimelig langt da (huskake kor langt), og i følge ranger Matt så va det en ordentlig killerwalk! Men vi syns ikke an va så gale, og blei kjempe lykkelig når vi fant ut at vi hadde gått 2/3 uten å bli sliten. Så vi tok en times lunsj (nudla og suppe – sant det e logisk at kyllingsuppe med nudla, og nudla med kyllingsmak går bra i lag? Det gjørke det!), og kom oss til hytta. Vi ville framdeles bevare privatlivet vårt, så vi satt opp teltet nok en gang. E tror vi la oss klokka fem eller nokke sann, men våkna nok en gang en million ganga! Det va blitt iiiskaldt (en kald front elns hadde kommet) og det PØSregna! Men e syns det va en ganske behagelig lyd å sove til i forhold til pungrotte-romstering. Og e sverga til gud, det pøsregna heeeile natta, null stopp! Same med morgenen igrunn, så det va litt surt å stå opp, men alle som hadde bodd inne i hytta va voldsomt imponerte. Det hadde visstnok blåst en god del og, men det hadde ikke vi hørt i forhold til dem som bodde inne.
Etter frokost så hengte vi opp teltet så det kunne dryppe fra se litt, også dro vi av gårde igjen, så seint som klokka 11! Vi va ant siste som forlot hytta (bortsett fra to kjempe hyggelige tyskera! Som syns det va heilt sykt at vi gikk rundt med 30kg på ryggen og tilbudte se å bære litt – men vi takka nei for stoltheten vår si skyld). Turen va interessant nok, det her va dagen da vi skulle opp til ”the highest altitude” og regnet vi hadde utvikla se til å bli hagl og sludd og når e satt på toppen av fjellet å venta på at ho Justin skulle komme (e sprang som regel fra ho, ho går litt sakte syns e) så blei det til ordentlig snø, og når man blanda det med ekstrem vindt så kan man klassifiseres som en snøstorm. Og det her det va igrunn en ganske ekstrem snøstorm! Og siden det hadde regna heile dagen, og vi hadde gått på sti som ligna mer på elve enn stia, i oppoverbakka som man blir svett og god av så kan man si at vi va søkkvåte! Og når man har går fra å ha gått fort oppover til å sitte søkkvåt i en snøstorm så blir man fort iskald! Tasmania e søren med heilt syk. Man går fra 30 grader og skyfri himmel til snøstorm på så kort tid. Skiftende nok! Heldigvis så dukka ho fru Youl opp etter ei stund og vi fortsatte til neste hytte som va full. Du kan tro vi blei glad (: ei speidergruppe på 12 stk. hadde bestemt se for å bli igjen på hytta en dag fordi en i kompaniet hadde blitt syk med gastro (vet igrunn ikke ka det e på norsk, men det e hvertfall diaré og spying). Så der sto vi iskald og søkkvåte og hadde valget mellom telt i det som va blitt pøsregn igjen (vi hadde gått ned fjellet) eller å gå den neste mila til den neste hytta. Heldigvis dukka rangeren på den hytta opp, e kalla ho st.Jenny, og tilbudte oss å bo i en sann halvmåneting som dei hadde der. Transportert fra Antarktis (hete det det? Antarctica elns på engelsk hvertfall - sydpolen). Det vai grunn det rangeren på hytta skulle bo, men ho likte ikke den halve gullfiskbollen så ho bodde der aldri, så vi kunne få den om vi ville. Vi takka selvfølgelig ja, mens tyskerane som også hadde dukka opp bestemte se for å gå videre (litt irriterte på livet tror e). ”The accomodation pod” va for oss like bra som et panthouse på et Hilton hotell der og da. Kald og våt som vi va gikk vi rett og skifta og la oss i soveposane våres, med ”emergency sleepingbags” som e nokke som ligna på en aluminiumsfolie sovepose som reflektera 98% av kroppsvarmen din (heia Justin sine tanka om å vær forberedt!). Blei aldri heilt varm, for sokkane mine va og forblei våte etter at e måtte ta på med skona mine med et basseng inni for å gå på do (hyttee hadde forresten doa, ikke veldig tiltrekkende doa, men doa!).
Den neste morgenen møtte oss med SOLSKINN! E takka alle øvremakte e kom på og va svært fornøyd. Natta hadde vært iskald, poden va full av damp så ingen av klærna våres tørka, pluss at den lekte, og vi måtte ha døra åpen så vi ikke våkna død (hehe) av kveling. Plutslig va ikke den tidligere tilværelsen i telt med pungrotte så gale alikavel. Hvertall da, på ditta stadie her så hadde vi vært ute i villmarka i tre daga, det her va dag nummer fire. Og e e ingen vakker person når e våkna til vanlig, men uten dusj i fire daga og null sminke i tryne så blir det litt verre (hadde faktisk med me mineralpudder, men brukte det aldri). Men her har vi min flaks: vi hadde konsumert frokost, og e hadde gått for å pusse tenna (som va en heilt fantastisk luksuriøs ting å gjør der oppe, for man følte se plutselig litt reinere!) og når e sto der og så fantastisk kremtkremt ut, så kom søren med en av dem peneste guttane e har sett i mitt liv! JEEZ. Han hilste og spurte kor e hadde vært den natta, og e forklarte så flott e kunne med masse tannkrem og tull i munnen at vi hadde bodd i dinna greia da, og han spurte kordan va og e sa den lekte og litt sann, og han nevnte at Antarktis va den tørreste verdensdelen her på jord, nokke som e aldri har tenkt over (der snør jo bare). For en vakker og klok mann sir e bare! Han va med speiderfolka, men han vakke speider, men pappan til kompisen va sann leder der og sønnen va med for å holde kontroll på barna og han tok med se kompisen.
Etter å ha pakka sammen tinga så satt vi kursen for neste hytte som va Windy Ridge.. E va svært optimistisk til at været skulle holde se bra den dagen, ogmine optimistiske tanka blei til virklighet! Når vi hadde toppa dagens fjell og funne en bra lunsjspot vedsiden av ei elv så va det en nydelig blå himmel og høye tempratura. Så vi vitok ut alle dei våte klærna våres og hengte dei til tørk rundt omkring mens vi spiste mat. Vi dro ut pausa veldig lenge til alle tinga va tørre igjen. Det va en kjempe god følelse å vite at alt va tørt (for den som ikke visste det fra før så e det ekstremt lite kult å gå rundt i våte klær når du e kald og sliten), også blei sekkane våres litt lettere igjen, for vann veie jo litt, og våre muskla tror e va lite gira på ekstra vekt å bære på. Her skal det forresten nevnes at e hadde gått med et vått telt i nokken daga! Vertsmor mente at e va ”fit-as” og at den sterkeste burde bære teltet. Siden e syns det e topp å vær sterkest så krangla e pent lite på det.
Vi kom oss nok en gang etter hvert til hytta, satt opp teltet, det tørka, spiste middag, stakk inn i hytta og sosialiserte oss, kom ut igjen til teltet litt seinere og fant ei ekstremt stor pungrotte der inne, sp vi slo fast at vi likeså greit kunne sette sekkane våres inn i hytta. Vi dro forresten med fantastiske folk! Det va omtrent 20 stk. som begynte samtidig som oss og bodde på samme hytteområde på veien. Vi blei god venn med tyskerane som e nevnte, en mann som het Andy, tre stk. fra Sveits (som hadde tatt med se 8 liter vin på dinna turen – ekstremt artie folk!), fem 25-åringa og dramalæreren demma - også evig kule og en familie med mor, far, datter og sønn, men dem snakkake vi fult så mye med. Alle va bare kjempe flotte og hyggelige og det va i det store og hele ei veldig god atmosfære.
Den natta der sov e kjempe godt. Ipod batteriet mitt døde forresten etter at maskin ava blitt iskald ei natt, så det vai grunn flott at pungrottene lot oss vær i fred. Den neste morgenen va det samme prosedyre og det va ut på tur igjen. Den dagens løype va kjempe lett og gikk mer eller mindre jevnt ned over i 9,6km. Så e sprang av gårde meget lett til sins i nokken tima, oppslukt i mine egne tanka heilt til e plutselig skvatt av at nokke rett forran beina mine plutselig bevegde på se. EN GIGANTISK SVART SLANGE. E hylte som nokke som hyle ekstremt høyt og snudde og sprang andre veien i sikkert et kvarter. Slangane her kan vokse opp til 12 fot, som e nokke sann som 3,5m elns, og den der va ikke langt ifra altså. Den hadde garantert slukt me heil om e hadde lagt me ned og heil litt saus på me (no overdrive e litt, men det syns e ska vær lov). Dei likake folk da, så bevega se som regel bort om den høre d, så resten av den dagen stirra e på bakken, trampa som en elefant og sang, nynna, plystra (sjølv om e ikke kan plystre) og snakka til me sjøl heile veien. E passerte på et tidspunkt to menn som sikkert trodde e va heilt gal siden e gikk og prata norsk (som sikkert høres ut som bare tull for dem) høyt me me sjøl :D vellvell.
Når man går og går aleine (som e gjerne gjor) så får man tid til å tenke på en del ting. Dessverre så gikk e tom for ting å tenke på etter to daga, så e begynte å holde på med diverse sangleika med me sjøl. Sann atte man sir bokstava (alfabetisk rekkefølge) og ska finne på sanga som begynne på den bokstaven. I en av mine millioner av runde med den leiken så kom e til bokstaven H, som man gjerne gjør, og da sang e av en eller anna teit grunn brann sangen. (heia brann, heia brann blablabrenn) og da skamma e me så meget at e slutta me leiken med en gang. Men e har dessverre den dårlige vanen at den siste sangen e høre/synge på sette se fast i hjerna mi – og det gjor brannkremtbrenn sangen! E holdt på å bli gaaaaaaaaaaal. To daga gikk det, og e fikk an søren ikke ut, men så kom e på at e kunne begynne å lage rim inni haude mitt istedenfor å ikke ha nokke å tenke på. Så da gikk e rundt å lagde rim om alt e så.
Lagde et som e blei ganske fornøyd med :)
Foss
Du sloss
I voss?
Voss e boss!
Bortsett fra voss vann.
Haha, ditta e bare tull, men det va det eneste e kom på akkorat no. :D Vi bevegde oss den dagen til Narcissus hut. Det va dag nummer seks som ville si at vi bare hadde en dag igjen! Man kan velge å ta ferge over en sann sjø istedenfor å gå dem siste 16,7km gjennom kjedlig regnskog, men siden vi ville gjør heile opplegget og faktisk fullføre the overland track så bestemte vi oss for å overnatte på hytta (for første gang i ei ordentlig hytte så vi fikk oppleve det og!) den natta og fortsette dagen etter. Flesteparten av dem vi reiste med hadde tatt ferga tidligere på dagen eller hadde blitt igjen på den forrige hytta for å gjør en sann sidetur gjennom en dal, eller hadde fortsatt til ei lita hytte på mellom der vi va og der slutten av tracke va, så vi trodde vi va dem eneste som skulle bo på den hytta den natta. Det va nok en gang flott vær, så vi satt ute i solsteika og nøyt all myggen som spiste oss i mange tima. Ret etter vi hadde kommet dit så hadde en gammel, litt merkelig gammel mann gått forbi oss uten en sekk (bare en raud pose :O) ned til ei sann brygge. Vi stussa litt over ka han gjor der siden vi ikke så nokke telt og siden den siste ferga hadde gått for mange tima siden, men tenkte ikke mer over det. Vi spiste middag, e la kabal mens ho skreiv i dagboka si (ho lagde dagbok for turen), også skulle vi på do da, vi gikk dit, og på veien dit så så vi at han gamle mannen sto der framdeles – nokke han hadde gjort i fire tima! vi syns det va ekstremt ekkelt og ville plutselig ikke vær aleine på hytta. Vi freaka litt ut kan man si og bestemte at vi skulle gå videre til neste hytte vi og (Echo Point Hut, to tima vekke, 6 km i regnskogen). Klokka va da halv åtte, og sola går ned rundt 9 her, så da blir det mørkt, men vi syns han mannen med shabbye klær, langt skjegg og hår og rød bærepose og kamera va så ekkel at vi ville gå fordi. Vi pakka sammen i en fei, men rett før vi skulle gå kom det to andre tyskera som skulle bo der den natta! I telt riktignok, men flott og lettende va det :D Vi blei kjempe glad og inviterte dem inn for en kopp te. Dei va veldig hyggelige menneske som gjor meget med turgåing. Den ene av dem, ei dame, hadde gått kjempe masse i Norge! Dei brukte å dra på ferie dit da ho va ung. Kjempe arti å sitte å høre masse norske navn sann som Hardangervidda, Rodnane, Jotunheimen og masse anna som e ikke har hørt om :p. Det endte opp som en meget hyggelig aften, den gamle mannen gikk forbi hytta litt seinere, mens tysekerane satt opp teltet sitt (e og ho Justin sto å glodde på han gjennom vinduet), vi hadde øyekontant med han og da smilte han og vinka så e ombestemte me og syns han va litt søt istedenfor ekkel. Hihi!
Det va nok ei interessant natt. E våkna av at nokke va inni sekken min. mus. MUS. Musmus. Muuuus. Sum? M u s . ÆSJ! Men e må si at e brydde me ikke så meget, e va så trøtt, slo til sekken, musa sprang ut, e lokka den og sovna igjen. Bra takla Runa, braa. I den hytta bodde det seriøst så mye dyr at det va til å bli sprø av. Mus, quolls, rotta og possums uttafor. Men med tanke på at vi hadde hatt seks daga med energibruking og lite søvn så overså vi det litt (fortsatt ganske ekkelt da).
I dag, dag nummer sju, va sikkert den mest interessante av dem alle! Hahaha. Vi kom oss av gårde tidelig, opp klokka seks og i en gående tilstand innen sju. E gikk å tenkte på kor godt det skulle bli å ta se en dusj og sove i ei seng så heilt plustselig va e på Echo Point hytta. Må si e va evig glad for at vi ikke endte opp med å gå i mørket dagen før, den regnskogen der va dyp og skummel midt på lyse dagen, og siden Tasmania har så evig (for)mye dyreliv så hadde e sikkert krepert etter 15 minutt. Det va seriøst sjeldent vi gikk mer enn ti meter uten å høre nokke rasle i buskene rundt oss. E stoppa no opp på Echo Point Hut da for å vente på ho Justin, satt me i sola med hytteboka og leste litt i den (der hadde vært en nordmann med navn Bjørn fra Oslo for ikke så lenge siden). Plutselig hadde det gått en time, og e begynte å bli litt bekymra for kor ho kunne bli av. Der va et ektepar som hadde bodd der den natta, så e nevnte til dem at e gikk for å se etter ho. Og dem mente at det va klokt for det hadde gått ei stund. Så e satt fra me sekken og begynte å jogge bakover i løypa. Jo lenger e sprang uten å se nokke til ho, jo mer bekymra blei e, det e fysisk umulig å bruke så lang tid uten at nokke hadde skjedd. Så e jogga heilt til dit vi hadde sett hverandre uten nokken tegn til ho. Vil gjerne smette inn her at e jogga i en time!! No vak loka blitt så mye som halv elleve, og e begynte å bli alvorlig bekymra for at han derre gamle mannen (som no va ekkel igjen) hadde drept ho og kasta ho ut i skauen. E hadde jogga forbi fire folk som hadde gått forbi hytta vi hadde bodd på, og ho hadde ikke vært der. Så da jogga/gikk i superspeed mot Echo Point igjen, va rimelig varm, tørst, sliten og sulten (hadde jo ikke spist siden halv sju!). På veien møtte e ekteparet som hadde blitt bekymra for ho dei og, det va heilt klart for oss alle tre at ho umulig kunne ha gått forbi hytta uten at vi hadde sett ho.
Vi kom etter hvert tilbake igjen til hytta, og framdeles ingen Justin. Paret bestemte se for å fortsett å gå, mens e va litt døende sliten og ville vær igjen litt til å tenke litt på ka mitt neste steg skulle vær. En av folka vi hadde reist med kom, og vi fastslo at det va smart om e venta til ferga (som egentlig e en båt) kjørte forbi så vi kunne vinke den inn og be han kontakte den andre sida og melde ho savna eller ka det no skulle vær. No hadde det gått fem tima siden e så ho sist, og jo meir e tenkte på han ekle mannen jo sikrere blei e! Så e begynte å øve på unnskyldninga e skulle gi til familien Youl mens e memoriserte rekkefølga i en kortstokk :D (e vakke heilt panisk altså, e tar litt i, ho e nokså smart og hadde jo megamye sikkerhetsting, så e trodde igrunn ho skulle klare se, bare lurte litt på ka e skulle gjør – og e va framdeles sulten!) Om e skal imponere nokken så huska e fortsatt tallrekkefølga! E tror brudern gjor det her en gang han va på hytta, sann e kom på det. Den va altså da 8, 2, 7, 9, 4, 11, 1, 10, 2, 13, 1, 4, 13, 2, 5, 10, 7, 1, 11, 7, 1, 3, 10, 3, 9, 12, 3, 11, 8, 12, 13, 6, 5, 6, 7, 12, 9, 4, 13, 5, 11, 6, 6, 5, 10, 9, 7, 12, 3, 8, 4, 2. STEIK. Ditta skreiv e bare for å imponere me sjøl :D Hvertfall da, etter hvert kom ferga og e ga han opplysninge om situasjonen og ho Justin, og han sa han skulle kontakte folk og mens han henta folka på jetty’n med Narcissus hut og stoppe og fortelle me det han visste på veien tilbake. Han kjørte av sted, og tre sekund etter snudde han og fortalte at ho va på stoppestedet og at ho dreiv på å melde me savna akkorat der. Så vi meldte hverandre savna om hverandre. Litt komisk! E syns det va megaflott at ho va i live så e spurte om fergemannen ville gi me skyss tilbake og det sa han va greit siden han hadde et ekstra sete etter han hadde henta folka på Narcissus Bay. Vanligvis kosta fergeturen $100 (500kr, ekstremt dyrt), men e fikk det gratis :D haha. Og tilbake på land møtte e ho Justin som fortalte at ho va sikker på at e bare hadde gått videre fordi e va så gira på å komme tilbake til sivilisasjonen. Så teit vi e! Vi bestilte god mat på en restaurant som e det og venta på at han Jake skulle komme å hente oss.
No ligge e nydusja i mi kjære seng og e kanke beskrive kor godt det e! E følte me mer som en krysning mellom ei ape og en mann enn et kvinnemenneske for ikke så lenge siden. Livet e godt kara! No ska e sove nokke heilt latterlig godt, uten en eneste forstyrrelse fra dyreliv eller været.
OVER OG UT NORWAY!
”The Overland Track” e herved gjennomført. E leve! For den som ikke har fått med se ka the OT e, s å e det en lang, lang tur gåtur over masse fjell. Masse fin natur, veldig populær (også internasjonalt), 85km langt tror e vi slo fast, tøft terreng i følge australerane, fult av dyreliv, baba, dokke skjønna tegninga. Vi, e og ho Justin, skulle gjennomføre det her på sju daga.
Dag nummer en va trsdag. Stråålende vær – 30 grader! Det va opp tidelig og gjor det siste av pakkinga. Vi hadde med oss alt som skal til, mat for ti daga, telt, soveposa (tuunge, dun greier som skal holde d i live heilt ned i -17 minus. Sinnsykt deilige!), primus greier, alt av ndsutstyr (Justin ville vær sikker på at e ikke døde så ho pakka med ekstremt mye sant til oss. E e sikker på at ho ikke va lang ifra å foreslå at vi skulle ha med oss redningsvesta, astronautdrakte, hjelma og kanskje et par skuddsikre vesta bare for å vær på den sikre sida, man vet jo aldri ka som kan skje!), kokeutstyr, vanntette fyrstikke (kem visste at den slags fantes?), uttapåbukse, allværsjakke, hauga med ullundertøy, masse sokka, solkrem, solhatta, lue, vanta, tjukk genser, mygg-greier, liggeunderlag, drikkeflaske, hodelykte, gaiter (slange-gamasje) og en hel del andre ting som e ikke kommer på. Sekkane våres endte opp med å veie 30 kg! Hvertfall da, turen begynte på Cradle Mountain som e tre tima med bil fra Launceston. Han Jake kjørte oss så han kunne ta med bilen tilbake. Turen va grei nok den, siden døgnet mitt va snudd på hode så sov e heeile veien. Vi begynte å gå klokka to, gikk en times tid, også måtte vi ha en og en halv times pause fordi ho Justin holdt på å dø av varmen. Sann heilt seriøst, ho fikk en eller anna form for heteslag. Fikk ikke puste, va skikkelg kvalm, holdt på å besvime og litt sann herlig småsnacks. Den første dagen e den aller hardeste dagen med det høyeste og bratteste fjellet på heile turen. Etter den ganske lange pausa så besteig vi fjellet (med en god del stopp på veien). Da vi kom opp dit så mente ho Justin at no klarte ho ikke mer, herlig bra start! Med me gikk det forresten veldig fint. vi kom oss hvertfall til ei sann nødstilfellehytte da, som det ikke e lov å bo i om det ikke e ekstremt nødvendig. Men vertsmor mente at det va det, så vi bestemte at vi bare skulle bo der alikavel, sjøl om bare halve turen va tilbakelagt.
Vi lagde oss middag som bestod av tørka kjøtt, grønsaker (som va dehydrerte, men blei til mer eller mindre ordentlige grønnsaker om man putta dem i vann ei stund), potetmos og sursøt saus. Namnam! Når vi hadde vært der en times tid så va det heilt plutselig et helikopter som prøvde å lande uttafor, vi blei litt smånervøse siden vi ikke hadde lov å vær der, men det ordna se i og med at helikoptere ikke fikk til å lande. Dem hadde flydd over oss en del ganga den dagen, og det va ”rangers” (fjellpolitiet) som flydde byggematriale til ”the track” hit og dit. Så vi tror dem ”suspected” (?) oss for å bo der og hadde tenkt å si nokke på det, menmen, det gikk jo bra. HEHE.
Vi va jo litt slitne etter dinna harde starten vår, så vi la oss ganske tidelig. Men midt på natta våkna vi begge to av at vi hørte nokke som dreiv å krøyp rundt i hytta – e freaka hilt ut og syns det va mega-ekkelt. Rotte og mus tenkte e! men det viste se å vær en quoll. Det e ett muselignende dyr bare at den e litt mindre enn en katt, pluss at den har hvite prikka på se. Ganske søt igrunn, men framdels sykt ekkelt. Hytta vi sov i va ganske lita og shabby, omtrent 4 km iandresomeikkefårtilåskrive, med to etasja. Vi sov på gulvet i andreetasjen, og med fot enden min va det et hull som quollen krøyp gjennom for å komme se opp, med andre ord så dreiv an å krøyp på beina mine når e sov!! (vi sovna igjen etter ei stund - me med iPoden på full styrke) Etter at quollens kryping på me vekte me så fikk e heilt noia å klarte ikke å sove med beina utstrakt lenger (klarte strengt talt ikke å sove så mye). Usja! Sanne dyr syns e strengt talt kan holde se ute. Så det endte e lå i en ball som om e hadde et mentalt breakdown, alle kroppsdelane mine sovna og det hele va bare heilt fantastisk! God, god start på eventyret vårt.
Dag nummer to starta ekstremt tidelig. Vi hadde bestemt oss for å begynne tidelig før en eller anna fjellpolitimann kom for å sjekke om vi va der eller ei. Så klokka halv seks sto vi opp (05:30 – der e søren med et femtall!), lagde frokost som bestod av havregrøt med honningsmak og rosine. Det høres heilt forferdelig ut, men det vakke så gale for man smakte ikke honningsmaken. Vi spiste, pakka sammen og gikk. Det va bare heit ekstremt deilig! Kjølig, frisk luft og frisk morgen, soloppgang, mosjon, ja dokke skjønna opplegget. Siden vi bare gikk halve turen på dag nummer en, så tenkte vi at vi skulle ta en og en halv tur dinna dagen. Den vakke fult så hard sjø. E tror vi hadde rundt 16km å gå. Dem første fem leda oss til hytta vi egentlig skulle bo på dagen før, der slappa vi av litt, spiste ”morning tea”, prata litt med dem som bodde der (the rangers, dem e der igrunn for å sjekke at du har betalt for å gå the overland track, førstehjelp og opprettoldnign av hyttene) også gikk vi videre. Dinna dagen her va akkorat like varm som den andre dagen, så det va ganske forferdelig. 30 kilos pakka, 30 grader celsius, vonde føtter og lite søvn ga me et litt dårlig humør, men vi kom no fram til Windemere Hut til slutt. Etter ti minutt der så sovna e på teltplattformen vår. Vi kunne sove i ei hytte sammen med 20 andre, men det fristake så mye så vi bestemte oss for å sove i telt så vi fikk litt privatliv. Etter e hadde tatt en powernap satt vi opp teltet, snakka litt med nokken av dem andre folka som skulle bo der og med ranger Matt som va dødsskjønn (han lurte litt på kor vi hadde bodd natta før, og vi svarte igrunn litt uklart på det), lagde middag og lalla!
Og e som trodde natta før med quollen va gale. Den her natta våkna vi med ei himla pungrotte i teltet! E lika å si possum som dei hete på engelsk, da høres dei ikke så creepy ut. Ei possum e litt større enn en katt, dei e nattdyr som nesten alt anna av villdyr her i Australia, har for vane å gå oppi campera sine sekka, skarpe klør, altetende (igrunn ikke kjøtt, dei ville ikke spist et dødt dyr, men hadde dem funne kjøtt i våre sekka ville dem spist det liksom), har en pung som ungane demma bor i til dei blir stor (en marsupial (som e pungdyr sann som kengurua, wombats osv.)) derav navnet pungrotte på norsk. Uansett da, possumen va ikke inni der vi so, bare ute i ”vestibylen” der sekkane våres lå, og da vi hørte at nokke romsterte rundt uti der så åpna vi luka og lyste på den (hodelykte e handystuff azz), og når dei blir lyst rett på så får dem sanne lysende røde øyne som e skikelig creepy (e freaka nok en gang ut), og siden dem da e nattdyr og ikke e vant med lys så blir dem så fortumla og fryse heilt, og da så vi at den hadde mobilen til ho Justin i munnen! HAHA. Ho kakka til den i hodet og den slapp mobilen (full av sleeev og andre herligheter) og den sprang av gårde. Vi la osstil å sove igjen, e va vettskremt og syns det va dødsekkelt (håpe alt av nordmenn forstår det her, for australerane e jo heilt vant med den slags). Ipoden på full styrke nok en gang, sovna med bekymringsfulle tanka om ka i alle dage e skulle gjør når iPoden gikk tom for batteri! Eter en times tid så våkna vi igjen av den samme krabaten, og igjen, og igjen. Stakkars Justin, for det va henna sekk den dreiv å angrep (ho hadde sjokolade i topplokket, mens e hadde alt godt gjømt i plastikk og dilldall så den loktake fult så godt), så hver gang den prøvde å komme se til sjokoladen så va den borti haude henna som lå rett inntil bare på andre sida av teltduken. Og den litt søvnglade Justin slo til den hver eneste gang! Haha. Syns nesten litt synd på dyret, men bare nesten. Interessant natt med rimelig lite søvn!
Dag nummer tre begynte på samme måte som dag nummer to, bare at vi sto opp litt seinere. Spising, pakking, gåing. Været hadde blitt kaldere (YES!) og det va overskya. Så det va mye letter å gå. Den dagen her skulle vi gå til en plass som het Pelion Hut, og det va rimelig langt da (huskake kor langt), og i følge ranger Matt så va det en ordentlig killerwalk! Men vi syns ikke an va så gale, og blei kjempe lykkelig når vi fant ut at vi hadde gått 2/3 uten å bli sliten. Så vi tok en times lunsj (nudla og suppe – sant det e logisk at kyllingsuppe med nudla, og nudla med kyllingsmak går bra i lag? Det gjørke det!), og kom oss til hytta. Vi ville framdeles bevare privatlivet vårt, så vi satt opp teltet nok en gang. E tror vi la oss klokka fem eller nokke sann, men våkna nok en gang en million ganga! Det va blitt iiiskaldt (en kald front elns hadde kommet) og det PØSregna! Men e syns det va en ganske behagelig lyd å sove til i forhold til pungrotte-romstering. Og e sverga til gud, det pøsregna heeeile natta, null stopp! Same med morgenen igrunn, så det va litt surt å stå opp, men alle som hadde bodd inne i hytta va voldsomt imponerte. Det hadde visstnok blåst en god del og, men det hadde ikke vi hørt i forhold til dem som bodde inne.
Etter frokost så hengte vi opp teltet så det kunne dryppe fra se litt, også dro vi av gårde igjen, så seint som klokka 11! Vi va ant siste som forlot hytta (bortsett fra to kjempe hyggelige tyskera! Som syns det va heilt sykt at vi gikk rundt med 30kg på ryggen og tilbudte se å bære litt – men vi takka nei for stoltheten vår si skyld). Turen va interessant nok, det her va dagen da vi skulle opp til ”the highest altitude” og regnet vi hadde utvikla se til å bli hagl og sludd og når e satt på toppen av fjellet å venta på at ho Justin skulle komme (e sprang som regel fra ho, ho går litt sakte syns e) så blei det til ordentlig snø, og når man blanda det med ekstrem vindt så kan man klassifiseres som en snøstorm. Og det her det va igrunn en ganske ekstrem snøstorm! Og siden det hadde regna heile dagen, og vi hadde gått på sti som ligna mer på elve enn stia, i oppoverbakka som man blir svett og god av så kan man si at vi va søkkvåte! Og når man har går fra å ha gått fort oppover til å sitte søkkvåt i en snøstorm så blir man fort iskald! Tasmania e søren med heilt syk. Man går fra 30 grader og skyfri himmel til snøstorm på så kort tid. Skiftende nok! Heldigvis så dukka ho fru Youl opp etter ei stund og vi fortsatte til neste hytte som va full. Du kan tro vi blei glad (: ei speidergruppe på 12 stk. hadde bestemt se for å bli igjen på hytta en dag fordi en i kompaniet hadde blitt syk med gastro (vet igrunn ikke ka det e på norsk, men det e hvertfall diaré og spying). Så der sto vi iskald og søkkvåte og hadde valget mellom telt i det som va blitt pøsregn igjen (vi hadde gått ned fjellet) eller å gå den neste mila til den neste hytta. Heldigvis dukka rangeren på den hytta opp, e kalla ho st.Jenny, og tilbudte oss å bo i en sann halvmåneting som dei hadde der. Transportert fra Antarktis (hete det det? Antarctica elns på engelsk hvertfall - sydpolen). Det vai grunn det rangeren på hytta skulle bo, men ho likte ikke den halve gullfiskbollen så ho bodde der aldri, så vi kunne få den om vi ville. Vi takka selvfølgelig ja, mens tyskerane som også hadde dukka opp bestemte se for å gå videre (litt irriterte på livet tror e). ”The accomodation pod” va for oss like bra som et panthouse på et Hilton hotell der og da. Kald og våt som vi va gikk vi rett og skifta og la oss i soveposane våres, med ”emergency sleepingbags” som e nokke som ligna på en aluminiumsfolie sovepose som reflektera 98% av kroppsvarmen din (heia Justin sine tanka om å vær forberedt!). Blei aldri heilt varm, for sokkane mine va og forblei våte etter at e måtte ta på med skona mine med et basseng inni for å gå på do (hyttee hadde forresten doa, ikke veldig tiltrekkende doa, men doa!).
Den neste morgenen møtte oss med SOLSKINN! E takka alle øvremakte e kom på og va svært fornøyd. Natta hadde vært iskald, poden va full av damp så ingen av klærna våres tørka, pluss at den lekte, og vi måtte ha døra åpen så vi ikke våkna død (hehe) av kveling. Plutslig va ikke den tidligere tilværelsen i telt med pungrotte så gale alikavel. Hvertall da, på ditta stadie her så hadde vi vært ute i villmarka i tre daga, det her va dag nummer fire. Og e e ingen vakker person når e våkna til vanlig, men uten dusj i fire daga og null sminke i tryne så blir det litt verre (hadde faktisk med me mineralpudder, men brukte det aldri). Men her har vi min flaks: vi hadde konsumert frokost, og e hadde gått for å pusse tenna (som va en heilt fantastisk luksuriøs ting å gjør der oppe, for man følte se plutselig litt reinere!) og når e sto der og så fantastisk kremtkremt ut, så kom søren med en av dem peneste guttane e har sett i mitt liv! JEEZ. Han hilste og spurte kor e hadde vært den natta, og e forklarte så flott e kunne med masse tannkrem og tull i munnen at vi hadde bodd i dinna greia da, og han spurte kordan va og e sa den lekte og litt sann, og han nevnte at Antarktis va den tørreste verdensdelen her på jord, nokke som e aldri har tenkt over (der snør jo bare). For en vakker og klok mann sir e bare! Han va med speiderfolka, men han vakke speider, men pappan til kompisen va sann leder der og sønnen va med for å holde kontroll på barna og han tok med se kompisen.
Etter å ha pakka sammen tinga så satt vi kursen for neste hytte som va Windy Ridge.. E va svært optimistisk til at været skulle holde se bra den dagen, ogmine optimistiske tanka blei til virklighet! Når vi hadde toppa dagens fjell og funne en bra lunsjspot vedsiden av ei elv så va det en nydelig blå himmel og høye tempratura. Så vi vitok ut alle dei våte klærna våres og hengte dei til tørk rundt omkring mens vi spiste mat. Vi dro ut pausa veldig lenge til alle tinga va tørre igjen. Det va en kjempe god følelse å vite at alt va tørt (for den som ikke visste det fra før så e det ekstremt lite kult å gå rundt i våte klær når du e kald og sliten), også blei sekkane våres litt lettere igjen, for vann veie jo litt, og våre muskla tror e va lite gira på ekstra vekt å bære på. Her skal det forresten nevnes at e hadde gått med et vått telt i nokken daga! Vertsmor mente at e va ”fit-as” og at den sterkeste burde bære teltet. Siden e syns det e topp å vær sterkest så krangla e pent lite på det.
Vi kom oss nok en gang etter hvert til hytta, satt opp teltet, det tørka, spiste middag, stakk inn i hytta og sosialiserte oss, kom ut igjen til teltet litt seinere og fant ei ekstremt stor pungrotte der inne, sp vi slo fast at vi likeså greit kunne sette sekkane våres inn i hytta. Vi dro forresten med fantastiske folk! Det va omtrent 20 stk. som begynte samtidig som oss og bodde på samme hytteområde på veien. Vi blei god venn med tyskerane som e nevnte, en mann som het Andy, tre stk. fra Sveits (som hadde tatt med se 8 liter vin på dinna turen – ekstremt artie folk!), fem 25-åringa og dramalæreren demma - også evig kule og en familie med mor, far, datter og sønn, men dem snakkake vi fult så mye med. Alle va bare kjempe flotte og hyggelige og det va i det store og hele ei veldig god atmosfære.
Den natta der sov e kjempe godt. Ipod batteriet mitt døde forresten etter at maskin ava blitt iskald ei natt, så det vai grunn flott at pungrottene lot oss vær i fred. Den neste morgenen va det samme prosedyre og det va ut på tur igjen. Den dagens løype va kjempe lett og gikk mer eller mindre jevnt ned over i 9,6km. Så e sprang av gårde meget lett til sins i nokken tima, oppslukt i mine egne tanka heilt til e plutselig skvatt av at nokke rett forran beina mine plutselig bevegde på se. EN GIGANTISK SVART SLANGE. E hylte som nokke som hyle ekstremt høyt og snudde og sprang andre veien i sikkert et kvarter. Slangane her kan vokse opp til 12 fot, som e nokke sann som 3,5m elns, og den der va ikke langt ifra altså. Den hadde garantert slukt me heil om e hadde lagt me ned og heil litt saus på me (no overdrive e litt, men det syns e ska vær lov). Dei likake folk da, så bevega se som regel bort om den høre d, så resten av den dagen stirra e på bakken, trampa som en elefant og sang, nynna, plystra (sjølv om e ikke kan plystre) og snakka til me sjøl heile veien. E passerte på et tidspunkt to menn som sikkert trodde e va heilt gal siden e gikk og prata norsk (som sikkert høres ut som bare tull for dem) høyt me me sjøl :D vellvell.
Når man går og går aleine (som e gjerne gjor) så får man tid til å tenke på en del ting. Dessverre så gikk e tom for ting å tenke på etter to daga, så e begynte å holde på med diverse sangleika med me sjøl. Sann atte man sir bokstava (alfabetisk rekkefølge) og ska finne på sanga som begynne på den bokstaven. I en av mine millioner av runde med den leiken så kom e til bokstaven H, som man gjerne gjør, og da sang e av en eller anna teit grunn brann sangen. (heia brann, heia brann blablabrenn) og da skamma e me så meget at e slutta me leiken med en gang. Men e har dessverre den dårlige vanen at den siste sangen e høre/synge på sette se fast i hjerna mi – og det gjor brannkremtbrenn sangen! E holdt på å bli gaaaaaaaaaaal. To daga gikk det, og e fikk an søren ikke ut, men så kom e på at e kunne begynne å lage rim inni haude mitt istedenfor å ikke ha nokke å tenke på. Så da gikk e rundt å lagde rim om alt e så.
Lagde et som e blei ganske fornøyd med :)
Foss
Du sloss
I voss?
Voss e boss!
Bortsett fra voss vann.
Haha, ditta e bare tull, men det va det eneste e kom på akkorat no. :D Vi bevegde oss den dagen til Narcissus hut. Det va dag nummer seks som ville si at vi bare hadde en dag igjen! Man kan velge å ta ferge over en sann sjø istedenfor å gå dem siste 16,7km gjennom kjedlig regnskog, men siden vi ville gjør heile opplegget og faktisk fullføre the overland track så bestemte vi oss for å overnatte på hytta (for første gang i ei ordentlig hytte så vi fikk oppleve det og!) den natta og fortsette dagen etter. Flesteparten av dem vi reiste med hadde tatt ferga tidligere på dagen eller hadde blitt igjen på den forrige hytta for å gjør en sann sidetur gjennom en dal, eller hadde fortsatt til ei lita hytte på mellom der vi va og der slutten av tracke va, så vi trodde vi va dem eneste som skulle bo på den hytta den natta. Det va nok en gang flott vær, så vi satt ute i solsteika og nøyt all myggen som spiste oss i mange tima. Ret etter vi hadde kommet dit så hadde en gammel, litt merkelig gammel mann gått forbi oss uten en sekk (bare en raud pose :O) ned til ei sann brygge. Vi stussa litt over ka han gjor der siden vi ikke så nokke telt og siden den siste ferga hadde gått for mange tima siden, men tenkte ikke mer over det. Vi spiste middag, e la kabal mens ho skreiv i dagboka si (ho lagde dagbok for turen), også skulle vi på do da, vi gikk dit, og på veien dit så så vi at han gamle mannen sto der framdeles – nokke han hadde gjort i fire tima! vi syns det va ekstremt ekkelt og ville plutselig ikke vær aleine på hytta. Vi freaka litt ut kan man si og bestemte at vi skulle gå videre til neste hytte vi og (Echo Point Hut, to tima vekke, 6 km i regnskogen). Klokka va da halv åtte, og sola går ned rundt 9 her, så da blir det mørkt, men vi syns han mannen med shabbye klær, langt skjegg og hår og rød bærepose og kamera va så ekkel at vi ville gå fordi. Vi pakka sammen i en fei, men rett før vi skulle gå kom det to andre tyskera som skulle bo der den natta! I telt riktignok, men flott og lettende va det :D Vi blei kjempe glad og inviterte dem inn for en kopp te. Dei va veldig hyggelige menneske som gjor meget med turgåing. Den ene av dem, ei dame, hadde gått kjempe masse i Norge! Dei brukte å dra på ferie dit da ho va ung. Kjempe arti å sitte å høre masse norske navn sann som Hardangervidda, Rodnane, Jotunheimen og masse anna som e ikke har hørt om :p. Det endte opp som en meget hyggelig aften, den gamle mannen gikk forbi hytta litt seinere, mens tysekerane satt opp teltet sitt (e og ho Justin sto å glodde på han gjennom vinduet), vi hadde øyekontant med han og da smilte han og vinka så e ombestemte me og syns han va litt søt istedenfor ekkel. Hihi!
Det va nok ei interessant natt. E våkna av at nokke va inni sekken min. mus. MUS. Musmus. Muuuus. Sum? M u s . ÆSJ! Men e må si at e brydde me ikke så meget, e va så trøtt, slo til sekken, musa sprang ut, e lokka den og sovna igjen. Bra takla Runa, braa. I den hytta bodde det seriøst så mye dyr at det va til å bli sprø av. Mus, quolls, rotta og possums uttafor. Men med tanke på at vi hadde hatt seks daga med energibruking og lite søvn så overså vi det litt (fortsatt ganske ekkelt da).
I dag, dag nummer sju, va sikkert den mest interessante av dem alle! Hahaha. Vi kom oss av gårde tidelig, opp klokka seks og i en gående tilstand innen sju. E gikk å tenkte på kor godt det skulle bli å ta se en dusj og sove i ei seng så heilt plustselig va e på Echo Point hytta. Må si e va evig glad for at vi ikke endte opp med å gå i mørket dagen før, den regnskogen der va dyp og skummel midt på lyse dagen, og siden Tasmania har så evig (for)mye dyreliv så hadde e sikkert krepert etter 15 minutt. Det va seriøst sjeldent vi gikk mer enn ti meter uten å høre nokke rasle i buskene rundt oss. E stoppa no opp på Echo Point Hut da for å vente på ho Justin, satt me i sola med hytteboka og leste litt i den (der hadde vært en nordmann med navn Bjørn fra Oslo for ikke så lenge siden). Plutselig hadde det gått en time, og e begynte å bli litt bekymra for kor ho kunne bli av. Der va et ektepar som hadde bodd der den natta, så e nevnte til dem at e gikk for å se etter ho. Og dem mente at det va klokt for det hadde gått ei stund. Så e satt fra me sekken og begynte å jogge bakover i løypa. Jo lenger e sprang uten å se nokke til ho, jo mer bekymra blei e, det e fysisk umulig å bruke så lang tid uten at nokke hadde skjedd. Så e jogga heilt til dit vi hadde sett hverandre uten nokken tegn til ho. Vil gjerne smette inn her at e jogga i en time!! No vak loka blitt så mye som halv elleve, og e begynte å bli alvorlig bekymra for at han derre gamle mannen (som no va ekkel igjen) hadde drept ho og kasta ho ut i skauen. E hadde jogga forbi fire folk som hadde gått forbi hytta vi hadde bodd på, og ho hadde ikke vært der. Så da jogga/gikk i superspeed mot Echo Point igjen, va rimelig varm, tørst, sliten og sulten (hadde jo ikke spist siden halv sju!). På veien møtte e ekteparet som hadde blitt bekymra for ho dei og, det va heilt klart for oss alle tre at ho umulig kunne ha gått forbi hytta uten at vi hadde sett ho.
Vi kom etter hvert tilbake igjen til hytta, og framdeles ingen Justin. Paret bestemte se for å fortsett å gå, mens e va litt døende sliten og ville vær igjen litt til å tenke litt på ka mitt neste steg skulle vær. En av folka vi hadde reist med kom, og vi fastslo at det va smart om e venta til ferga (som egentlig e en båt) kjørte forbi så vi kunne vinke den inn og be han kontakte den andre sida og melde ho savna eller ka det no skulle vær. No hadde det gått fem tima siden e så ho sist, og jo meir e tenkte på han ekle mannen jo sikrere blei e! Så e begynte å øve på unnskyldninga e skulle gi til familien Youl mens e memoriserte rekkefølga i en kortstokk :D (e vakke heilt panisk altså, e tar litt i, ho e nokså smart og hadde jo megamye sikkerhetsting, så e trodde igrunn ho skulle klare se, bare lurte litt på ka e skulle gjør – og e va framdeles sulten!) Om e skal imponere nokken så huska e fortsatt tallrekkefølga! E tror brudern gjor det her en gang han va på hytta, sann e kom på det. Den va altså da 8, 2, 7, 9, 4, 11, 1, 10, 2, 13, 1, 4, 13, 2, 5, 10, 7, 1, 11, 7, 1, 3, 10, 3, 9, 12, 3, 11, 8, 12, 13, 6, 5, 6, 7, 12, 9, 4, 13, 5, 11, 6, 6, 5, 10, 9, 7, 12, 3, 8, 4, 2. STEIK. Ditta skreiv e bare for å imponere me sjøl :D Hvertfall da, etter hvert kom ferga og e ga han opplysninge om situasjonen og ho Justin, og han sa han skulle kontakte folk og mens han henta folka på jetty’n med Narcissus hut og stoppe og fortelle me det han visste på veien tilbake. Han kjørte av sted, og tre sekund etter snudde han og fortalte at ho va på stoppestedet og at ho dreiv på å melde me savna akkorat der. Så vi meldte hverandre savna om hverandre. Litt komisk! E syns det va megaflott at ho va i live så e spurte om fergemannen ville gi me skyss tilbake og det sa han va greit siden han hadde et ekstra sete etter han hadde henta folka på Narcissus Bay. Vanligvis kosta fergeturen $100 (500kr, ekstremt dyrt), men e fikk det gratis :D haha. Og tilbake på land møtte e ho Justin som fortalte at ho va sikker på at e bare hadde gått videre fordi e va så gira på å komme tilbake til sivilisasjonen. Så teit vi e! Vi bestilte god mat på en restaurant som e det og venta på at han Jake skulle komme å hente oss.
No ligge e nydusja i mi kjære seng og e kanke beskrive kor godt det e! E følte me mer som en krysning mellom ei ape og en mann enn et kvinnemenneske for ikke så lenge siden. Livet e godt kara! No ska e sove nokke heilt latterlig godt, uten en eneste forstyrrelse fra dyreliv eller været.
OVER OG UT NORWAY!
mandag 12. januar 2009
12.01.09
Hello Norway!
Janei dagane her går så det susa. I dag e det bare tre måneda og seks daga til e sette kursen hjemover. Vilt! Dei siste dagane mine her nede har innebært evig mye avslapping, nesten litt for mye. E og Katten va bekymra for at vi måtte finne oss en hobby så vi kunne gjør på nokke anna enn å slappe av. Vi har selvfølgelig ikke bare slappa av aleine (med aleine meine e i lag) vi har hengt med alt mulig av folk og, men vi harke gjort nokke særlig mye spennende og nytt fordi. Vi har vært i The Gorge, på kino, i byen, ute til lunsj, ute og spist middag, tatt mange padletura. Båten til Katten e en genial oppfinnelse. Vi ska style an opp med flagg og diverse seinere. Her en dag så dro vi på en rp/padletur da det va mørkt, nesten fullmåne, stjerneklar himmel, ingen vind – utmerkede forhold.
Alven kom jo hjem på fredag. Utrolig godt å se ho igjen! Dama har blitt neeeger. Bah. Ho bodde her fra fredag til lørdag (katten og såklart), så bodde bare e hos Katten fra lørdag til søndag. Alven hadde en del å fikse, så vi vakke så mye med ho den dagen. Så e og ho Katrine (uvant å kalle ho Katrine) så film, gikk tur med hunden, spiste kinesisk take-away i en park, og så pynta vi oss litt og stakk på italiensk restaurant. Det va veeldig koselig. There were good conversations! (livshistorie, søskenbarn, besteforeldre og krigen, jeddå!). Og etter det kom to kara (han ene bor i blackstone) og henta oss. Vi kjørte litt rundt, også satt vi på en benk i The Gorge i nokken tima. Flere gode samtala der (om du lese ditta her Katten: kremtTommykremt). Så va det tilbake til Kattehuset (ditta hadde vært gøy om e hadde kalt ho hunden), så askepott – og sovna! Som e har nevnt en million ganga før så har e soveproblemer, og her om dagen fikk e søren ikke sove før halv sju på morran! (fin soloppgang den dagen) Da vakke min lille samboer fra Bergen så veldig lykkelig.
Søndag så kasta vi bort heile morgenen på ingenting, så møtte vi Alven. Handla inn tacoingrediensa, mista en av handleposane (med mais og godteri :/) , lagde taco, spiste med familien Heineger (tror det e det Alven sin familie hete), så sex og singelliv for så å bli henta av han Zeke og kjørt hjem. I morra e d the Gorge igjen som e planen, mens ho Alvhilde drar bort igjen – Brisbane dinna gangen. Der bor det to stk. ho kjenne fra Bodø. For en heldig liten unge ho e!
No får e som vanlig ikkeee sove. Så e ska ta me nokken runde med Freecell og håpe på det beste! Drar forresten på the overland track tidelig på tirsdag, så no blir det ingen oppdateringe før etter den turen. Wish me luck!
TTYL (wooh, så hip e e!)
Janei dagane her går så det susa. I dag e det bare tre måneda og seks daga til e sette kursen hjemover. Vilt! Dei siste dagane mine her nede har innebært evig mye avslapping, nesten litt for mye. E og Katten va bekymra for at vi måtte finne oss en hobby så vi kunne gjør på nokke anna enn å slappe av. Vi har selvfølgelig ikke bare slappa av aleine (med aleine meine e i lag) vi har hengt med alt mulig av folk og, men vi harke gjort nokke særlig mye spennende og nytt fordi. Vi har vært i The Gorge, på kino, i byen, ute til lunsj, ute og spist middag, tatt mange padletura. Båten til Katten e en genial oppfinnelse. Vi ska style an opp med flagg og diverse seinere. Her en dag så dro vi på en rp/padletur da det va mørkt, nesten fullmåne, stjerneklar himmel, ingen vind – utmerkede forhold.
Alven kom jo hjem på fredag. Utrolig godt å se ho igjen! Dama har blitt neeeger. Bah. Ho bodde her fra fredag til lørdag (katten og såklart), så bodde bare e hos Katten fra lørdag til søndag. Alven hadde en del å fikse, så vi vakke så mye med ho den dagen. Så e og ho Katrine (uvant å kalle ho Katrine) så film, gikk tur med hunden, spiste kinesisk take-away i en park, og så pynta vi oss litt og stakk på italiensk restaurant. Det va veeldig koselig. There were good conversations! (livshistorie, søskenbarn, besteforeldre og krigen, jeddå!). Og etter det kom to kara (han ene bor i blackstone) og henta oss. Vi kjørte litt rundt, også satt vi på en benk i The Gorge i nokken tima. Flere gode samtala der (om du lese ditta her Katten: kremtTommykremt). Så va det tilbake til Kattehuset (ditta hadde vært gøy om e hadde kalt ho hunden), så askepott – og sovna! Som e har nevnt en million ganga før så har e soveproblemer, og her om dagen fikk e søren ikke sove før halv sju på morran! (fin soloppgang den dagen) Da vakke min lille samboer fra Bergen så veldig lykkelig.
Søndag så kasta vi bort heile morgenen på ingenting, så møtte vi Alven. Handla inn tacoingrediensa, mista en av handleposane (med mais og godteri :/) , lagde taco, spiste med familien Heineger (tror det e det Alven sin familie hete), så sex og singelliv for så å bli henta av han Zeke og kjørt hjem. I morra e d the Gorge igjen som e planen, mens ho Alvhilde drar bort igjen – Brisbane dinna gangen. Der bor det to stk. ho kjenne fra Bodø. For en heldig liten unge ho e!
No får e som vanlig ikkeee sove. Så e ska ta me nokken runde med Freecell og håpe på det beste! Drar forresten på the overland track tidelig på tirsdag, så no blir det ingen oppdateringe før etter den turen. Wish me luck!
TTYL (wooh, så hip e e!)
lørdag 3. januar 2009
03.01.09
Godt nyttår til alle og enhver! Håpe alle har hatt et godt år, og at 2009 blir eeeenda bedre :D Her nede går alt som alltid meget bra. Har nettopp kommet hjem fra ”familieferien” og det va jo interessant!
Dagen etter julaften så va det full chill hjemme. Martin, Justin og Jake dro på besøk til ho Jane og han Tony (besteforeldre), mens e sov, så på film hjemme. Abdul va med en venn og han Zeke dulla med bilen sin. Han har fått neonlys og det e jo megakult visstnok. Katten kom i seks tida, øss åt, slappa av igjen, gikk tur til Jetty’n. Det va en varm kveld, så e bestemte me for å sitte med beina i vannet. Vi satt der no hvetfall og prata da, vi har sykelige teite samtaletema, uansett da, litt seinere så så e ned på beina mine OG DER VA SØREN MED EN GIGANTISK FISK FOR SVARTE!! Usj. Skvatt som en hest på hjul! Vi gikk opp igjen, og sovna etter ei lita stund.
Tidlig opp den 27. planen va å sette kursen for White Beach ganske tidlig, og det gikk igrunn som planlagt. Satt igjen Katten hjemme, og kjørte av gårde :D Det skulle omtrent ta 4 tima å komme se til Whte Beach. E leste heile veien! Så det gikk igrunn kjapt :D For den som ikke har fått det med se så va det e, Zeke, Justin og Martin som opprinnelig skulle på dinna ferien her. Men dessverre så hadde det se sann at han Martin måtte jobbe en eller anna dag, så da blei det bestemt at han og ho Justin skulle dra tilbake til Launceston på nyttårsaften mens han Jake og han Abdul skulle komme ned og joine me og han Zeke.
Vi ankom White Beach i tre-tida. Det vakke så verst vær, så e og han Zeke kasta på oss badetøy og stakk til stranda som va sann hundre meter vekke fra der vi bodde. Kan jo forresten fortelle litt om den plassen. Det va langt ifra det e så for me. Litt lavere klasse, ikke det at e bryr me nokke særlig om den slags. White Beach e logisk nok ei hvit strand, og ovenfor den e det en stor campingplass. Der bodde det en hel del folk i telt, også va det nokken små hyttegreier som vi bodde i. Hytta va garantert mindre enn stua til det huset vi har i Blackstone Heights! Den bestod hvertfall av et som som va spisestue, tvstue og kjøkken. Med andre ord et bord, fire stola, en sofa, en kjøkkenbenk, komfyr, microbølgeovn og et skap med en tv på. Inni det skapet va det en varmtvannstank som hadde min kjære bursdagsdato på se – 12.04. woiwoi! Det va en gang som va sikkert 1,5m brei. Der va det ei trippel køyeseng som e bodde i halve tida. Der va et lite bad med en do, dusj, vask, og speil. Dusjen vaska d mer eller mindre rett gjennom. Ekstremt harde stråla (: ved siden av det igjen va det et rom som va like stort som stua. Der va det ei heller luksuriøs dobbelseng om du sammenligna den med køyesengene. SÅDET.
Dag nummer en va full chill. Solings og bading og lignende herligheter. Dag nummer to va det tidlig opp. Ho Justin va dårlig, så e og han Zeke og han Martin dro aleine til Port Arthur. Det e en historisk turistattraksjon. Det brukte å vær et stort, stort fengsel for hundre og nokke år siden, der alle dei kriminelle blei sendt til (mange av dem va egentlig ikke så veldig kriminelle, enkelte hadde f.eks stjelt sju shilliga eller en loff – men til Australia skulle dem jaggu det likavel). Det va veldig mye interessant å lære, men mine to følgesvenn ava mindre interesserte. Det va litt gøy, for dei blei mektig lei av å vente på me for e skulle lese alt mulig. Pluss at det va masse ruina å se! Fangane på Port Arthur va faktisk rimelig heldige. Mange av dem fikk undervisning, og blei lært opp til å bli snekkera, skomakera, bakera, sanne der som jobba med metall og sann (men det kommerke e på ka hete). Det va selvfølgelig litt harde kår, men mange som slapp ut starta et nytt og mye bedre liv i Australia. Så det e jo rasende flott. Om du ser bort ifra dei 1100 som døde da, bl.a et par gutta heilt ned i ni års alderen. Ikke fult så rasende flott, men nok om det.
Etter Port Arthur dro vi tilbake til the caravan park. Siden vi sto opp så latterlig tidlig så vakke klokka mer enn 12, og vi hadde vært på Port Arthur i sikkert tre tima, og det betyr strengt talt at e sto opp rundt åtte. På ferie. Det e jo nesten som å henge med the Lunde Tobro’s jo. Dinna dagen der hadde forresten ikke nokke særlig bra vær å by på. Overskya og vind. Tyyypisk. Kan dessverre ikke huske ka vi gjorpå resten av dagen, men tror det va litt sightseeing i området og leiting etter brae surfestrender (som vi ikke fant fordi det va så mye vind). Også va det tv-titting og grillmat til middag!
Dag nummer tre! Justin va bra igjen – klappklapp for det, men litt mindre klapping for det faktum at e måtte stå opp tidlig igjen. Det høres kanskje litt sytete ut, og det e heller forståelig, men e sov latterlig dårlig dissa nettene. Enten så va det dødsvarmt eller dødskaldt på rommet, ingen pute så e våkna annahver time av at hendene mine sov fordi e brukte dem, folka i nabohytta bråka som heelta og når dei tinga ikke plaga me så fikk e generelt sett bare ikke sove – LITE KULT ALTSÅ. Men hvertfall da, grunnen til at vi sto opp tidlig va at vi skulle på cruuuise. Hipphipp! Det va kjempe kult :D Så masse sela, ingen delfina eller hvala dessverre (føle lite sorg over at vi ikke så nokken haia) men det va visstnok ikke sesongen for den slags, så masse sære grotte, steinformasjona eller ka e ska kalle det, stein-typa, pluss litt sann derre raaafting på bølgene (dei va meget store) – det va jo veldig kult kan man si :D fikk masse sommerfugla i magen + at man blei dødsvåt. Også så vi albatrossa forresten! Dei e ganske stor ass. Etter tre tima med cruising så va eventyret over. Og e holdt på å pisse på me!! haha. Pluss at vi va sulten, så vi stakk til en fin restaurant og spiste lunsj. E hadde sann derre tyrkisk brød greier, og jesus kor godt det e! foccaia eller kordan i alle dage man skrive det :D Etter det dro vi hjem til caravanparken, e og han Zeke gikk en tuur (han og ho Justin går gjerne litt i tottane på hverandre når dem e i lag over lengre tid) også va det tv og chill som det gjerne e.
Etter dag nummer tre kommer dag nummer fire, og etter mine beregninge så e det den 30.12. – Gratulerer med dagen kjære Kjersti! Speaking of birthdays så a det Martin sin dag også den dagen, men det hadde alle vi glemt. Haha! Den dagen skulle vi gå nokken tura til forskjellige utkiksposta og tull, og da vi va på vei dit (vi satt liksom i bilen) også ringte telefonen til kjære vertsfar da, og siden normal høflighet e å holde kjeft når folk snakka i telefon (telefonreglane vettu mamsen) så va det liksom heilt stille så vi hørte den personen han snakka med gratulere han med dagen. Vi så på hverandre med litt spørrende blikk, og det va lett å fastslå at både ho Justin og han Zeke hadde glemt heilt av det (i seinere tid har det vist se at han Jake også glemte av det, men han kom ikke på det før 1.januar da) :D
Den dagen så gikk vi rundt og så på masse greier. Der e veldig fint, og sjøen e banna bein heilt turkiiis. Nydelig! Vi så på flere merkelige steinformasjonsting, og det va veldig godt å få bevegd se. Syns forresten at det ska nevnes at e sto opp tidlig den dagen og – Martin lika å komme se av gårde tidelig. Vi gikk ei god stund, stakk tilbake til caravan parken, sola me litt (uendelig med skye), leste ut boka e hadde me me, spiste middag - grillmat igjeeen. Sjølv om folket her nede e kjent for sine bbq’s så e dem jaggu det ikkje like gode som dem hjemme. Australske pølse e søren ikkje mye tess :D også harke dei pølsebrød. Folka her lo når e fortalte at vi hadde det. Her spise dem det nemlig med vanlig loffskive, og forsto ikkje heilt ka problemet med å vær enig i at dem hadde pølsebrød når dem hadde pølse i brødet. Koffor va ikke det et pølsebrød liksom? Det va en interessant diskusjon altså. Moro! Etter middag va det standardkveld – tvtvtv.
Nyttårsaften va jo dagen han Martin og ho Justin skulle hjem. Zeke hadde bestemt se for å bli med dem. An va litt lei av det primitive livet han levde på østkysten + at han va sina for at det ikke va nokke fint vær. Han Zeke ekke den mest optimistiske glad- karen du kan finne. E vurderte å bli med dem, men det vai grunn ganske godt å vær der nede. Fikk mye ut av dagane, luft og litt mosjon! Ikkjeså verst :D Den dagen satt vi igrunn bare å venta på at han Jake og han Abdul skulle komme. Planen va at den gjengen som skulle dra skulle ta bilden dem kom i tilbake. Visom, va igjen trengte strengt talt bilen vi dro ned i (den ho Justin bruka til vanlig, Martin har en jobb bil, ellers så bruka han og den) for det va den eneste bilen som kunne trekke med se tilhengeren med kajakkane og surfebrettet vi hadde med oss ned :D. Gutane kom i to tida, og han Martin, ho Jutsin og han Zeke dro like etter. Han Jake og han Abdul stakk til stranda nesten med en gang, Abdul ville fiske for første gang (han harke sjø der han bor, bare ørken) mens han Jake ville bade. Sunne me stakk heller på en joggetur! Vært va forresten oook den dagen, halveis overskya, men massemasse vind. Dårlig vær for strand liv, men topp for jogging. Det e haddde planer om å få ut av jogging blei litt ødelagt når det viste se at han Abdul hadde kjøpt timtams til me, men det får no bare vær :D.
Seinere den dagen så stakk vi opp til butikken i nærområdet (som ikke va så nært), kjøpte litt friske grønnsaker og stuffz som vi skulle ha ved siden av PØLSENE vi skulle ha til middag. Gosh! Seinere lagde han Abdul middag til oss,og han va overraskende nok veldig flink. Han hadde kjøpt nokke merkelig kebab brød, og meget gode pølse-sandwitcha til oss. Ej vart imponert! Etter middag så så vi spiderman 3, også satt vi igrunn bare og prata. I og med at e ikke kjente han Abdul, så blei e nok en gang overraska over å finne ut det at han va veldig grei og morsom (fordi han e så rar, men fortsatt :D). Har vært litt skeptisk til han for det har virka som at han har dømt me for å dømme an liksom, så det vil si at e har dømt han for å dømme me for å dømme han. Og kem vet om han har dømt me for å fømme han for å dømme me for å dømme han. Tror ikke ditta va heilt forstålig, men vi kalla det nynynorsk. Når klokka va ti over halv tolv stakk han Abdul og la se mens e og han Jake stakk ned på stranda for å si velkommen til 2009. Der satt vi å så på fyrverkeri og prata om dype greier. Va igrunn en fin måte å starte året på det (: Vi gikk en liten tur, så på reke som lyste i mørket (vi brukte evigheta på å skjønne ka det egentlig va), så litt av Moulin Rouge som gikk på tv, også lalla vi.
01.01.09 dro e nok en gang til Port Arthur. Vi tenkte at han Abdul også skulle få lære litt av Tasmania si historie, men nok en gang va det e som nøyt det mest. Lærte til og med flere ting. Etter Port Arthur stakk vi på en kjøretur til Sorell som e den nærmeste byen med et ordentlig supermarket. Vi handla inn kebab ingrediensa, e måtte sette ned foten når det blei snakk om at vi skulle ha grillmat igjen. Så det blei altså kebab, og en milliard andre ting. Vi kom oss hjem til hyttetingen rundt åtte, og han Abdul lagde nok en gang middag, med litt hjelp av me. Det va kjempe godt! E e megaimponert :D E tenke at det e unødvendig å si nokke om ka vi gjor på resten av den kvelden, for det burde hver enkelt klare å tippe se til!
Den aaaaandre januar så stakk vi til Hobart. To tima med kjøring fra White Beach. For den som ikke visste det så e det hovedstaden i Tasmania. Der e rimelig stort med omtren 250.000 innbyggera! Der gikk vi å sulla rundt, spiste lunsj, kikka i butikka, og kjørte hjem. E va så trøtt at e det e igrunn en tåkete opplevelse i mitt haud. Har forresten tatt over rommet til der ho Justin og han Martin bodde. Himmelsk sir e bare! Våkna en del ganga den natta pga. ekstreme regn- og vind mengda ute, men det e det ingen som kan gjør nokke med. Været va rimelig ille dissa to siste dagane. Ukult. Strandferien vår blei liksom ikke heilt det vi planla. På ven tilbake fra Hobart slo vi fast at hvis været ikke blei fint den tredje så skulle vi pakke sammen tinga våra og dra hjem igjen.
Den kvelden spiste vi nok et nammenam måltid. Spagetti! Også fant e ut at e va litt lei av mine falske negla. Dem har satt på i over en måned no, og neglane mine har liksom vokst under, så det såkke så kult ut. Så e putta varmt vann i en bolle, hadde fingertuppane oppi, også prøvde e å løsne dem med en kniv. Som dokke kanskje skjønna så satt dei rimelig godt på. E begynte på den løseste neglen, satt sikkert å makka med den en halvtime. Klarte til slutt å få den av, men det gjor sinnsykt vondt. Nudlane som tok dem på hadde liksom filt ned den øverste delen av neglen så den va veldig tynn og delvis knekt, så da e reiv av den falske neglen så tok e av min egen negl og – veldig mye av min egen negl. SMERTE. Men når e hadde tatt en så måtte e bare fortsette. E klarte å bli ferdig med den ene hånda. Tommelen va den verste, for den neglen vokse av en eller anna grunn ikke like fort som dei andre, og den satt bedre på. Så dro av min egen negl lenger ned eller ka e ska si, og om e skulle tatt i bruk orda som beskrive følelsen så kunne ditta her blitt litt grovt, så e velge og ikke gjør det. No har e forresten samme negla som lillebror – på ei hånd. HIHI.
Den 03.januar, i dag (gratulerer så meget med dagen, Malin), va det meldt fint vær med skyfri himmel (det e det i morra og :D), men når e våkna og så ut så så e bare skye. Så vi bestemte oss for å pakke sammen og dra hjem. vi gikk igrunn ikke ut døra før vi hadde pakka sammen alt inne og skulle plassere det i bilen, men da vi gjor det så fant vi ut at det va vanvittig varmt og vinnstille. Så bra at vi kunne prøvd surfing eller kajaking uten problemer. Det gjor oss letter irriterte, men da hadde vi pakka og vaska, så vi bestemte oss for å dra alikavel. Bilturen va arti nok den. E satt å sang heile veien. Haha (: Akon (Abdul sin cd), Outkast (Jake sin cd) Billy Talent og Nickelback (mine cd’a). Også va vi heilt plutsli hjemme igjen. Der venta fire brev på me, fra ho bestemor, ho Kari Scott-Dahl Pedersen, Vollen-gjengen og foreldra til ho Justin. Veldig koselig! Så va det e-mail sjekking, og veldig kjekt. Har nettopp blitt ferdig med hånd nummer to. det gikk lettere, men fortsatt ikke behagelig. Hadde neglelakkfjerner i vannet dinna gangen, og det funka fjell. Men siden e ikke hadde den tynne kniven e brukte forrige gang så brukte e ei neglesaks – og siden det her va høyre hånda så måtte e bruke venstrehånda og det vil si at e ikke va heilt stødig. Med andre ord har e spidda me sjøl med saksa en million ganga. HERLA. Og sår og neglelakkfjerner funkake så bra i lag om du ikke viste det. Men ferdig e e, og godt e det :D. No ser e på Surf’s Up – veldig morsom, og heile rommet mitt stiiiinka sprit (frå neglelakkfjernern). Så e tror e har mista flere hjernecelle enn e egentlig har. Vellvell, får håpe e vokse nye.
I morra, om det e fint vær, så ska e og Katten på båttur. Ho har nemlig kjøpt en oppblåsbar båt til oss som vi ska kose oss med. E vet at enkelte av mine elskede der hjemme vet at e ikke har så god historie med sanne båta, men e satsa på at det tilhørte fjoråret.
ALVEN KOMMER OGSÅ SNART HJEM :D
Ta vare på alle e og du e gla i.
Pusspuss
Dagen etter julaften så va det full chill hjemme. Martin, Justin og Jake dro på besøk til ho Jane og han Tony (besteforeldre), mens e sov, så på film hjemme. Abdul va med en venn og han Zeke dulla med bilen sin. Han har fått neonlys og det e jo megakult visstnok. Katten kom i seks tida, øss åt, slappa av igjen, gikk tur til Jetty’n. Det va en varm kveld, så e bestemte me for å sitte med beina i vannet. Vi satt der no hvetfall og prata da, vi har sykelige teite samtaletema, uansett da, litt seinere så så e ned på beina mine OG DER VA SØREN MED EN GIGANTISK FISK FOR SVARTE!! Usj. Skvatt som en hest på hjul! Vi gikk opp igjen, og sovna etter ei lita stund.
Tidlig opp den 27. planen va å sette kursen for White Beach ganske tidlig, og det gikk igrunn som planlagt. Satt igjen Katten hjemme, og kjørte av gårde :D Det skulle omtrent ta 4 tima å komme se til Whte Beach. E leste heile veien! Så det gikk igrunn kjapt :D For den som ikke har fått det med se så va det e, Zeke, Justin og Martin som opprinnelig skulle på dinna ferien her. Men dessverre så hadde det se sann at han Martin måtte jobbe en eller anna dag, så da blei det bestemt at han og ho Justin skulle dra tilbake til Launceston på nyttårsaften mens han Jake og han Abdul skulle komme ned og joine me og han Zeke.
Vi ankom White Beach i tre-tida. Det vakke så verst vær, så e og han Zeke kasta på oss badetøy og stakk til stranda som va sann hundre meter vekke fra der vi bodde. Kan jo forresten fortelle litt om den plassen. Det va langt ifra det e så for me. Litt lavere klasse, ikke det at e bryr me nokke særlig om den slags. White Beach e logisk nok ei hvit strand, og ovenfor den e det en stor campingplass. Der bodde det en hel del folk i telt, også va det nokken små hyttegreier som vi bodde i. Hytta va garantert mindre enn stua til det huset vi har i Blackstone Heights! Den bestod hvertfall av et som som va spisestue, tvstue og kjøkken. Med andre ord et bord, fire stola, en sofa, en kjøkkenbenk, komfyr, microbølgeovn og et skap med en tv på. Inni det skapet va det en varmtvannstank som hadde min kjære bursdagsdato på se – 12.04. woiwoi! Det va en gang som va sikkert 1,5m brei. Der va det ei trippel køyeseng som e bodde i halve tida. Der va et lite bad med en do, dusj, vask, og speil. Dusjen vaska d mer eller mindre rett gjennom. Ekstremt harde stråla (: ved siden av det igjen va det et rom som va like stort som stua. Der va det ei heller luksuriøs dobbelseng om du sammenligna den med køyesengene. SÅDET.
Dag nummer en va full chill. Solings og bading og lignende herligheter. Dag nummer to va det tidlig opp. Ho Justin va dårlig, så e og han Zeke og han Martin dro aleine til Port Arthur. Det e en historisk turistattraksjon. Det brukte å vær et stort, stort fengsel for hundre og nokke år siden, der alle dei kriminelle blei sendt til (mange av dem va egentlig ikke så veldig kriminelle, enkelte hadde f.eks stjelt sju shilliga eller en loff – men til Australia skulle dem jaggu det likavel). Det va veldig mye interessant å lære, men mine to følgesvenn ava mindre interesserte. Det va litt gøy, for dei blei mektig lei av å vente på me for e skulle lese alt mulig. Pluss at det va masse ruina å se! Fangane på Port Arthur va faktisk rimelig heldige. Mange av dem fikk undervisning, og blei lært opp til å bli snekkera, skomakera, bakera, sanne der som jobba med metall og sann (men det kommerke e på ka hete). Det va selvfølgelig litt harde kår, men mange som slapp ut starta et nytt og mye bedre liv i Australia. Så det e jo rasende flott. Om du ser bort ifra dei 1100 som døde da, bl.a et par gutta heilt ned i ni års alderen. Ikke fult så rasende flott, men nok om det.
Etter Port Arthur dro vi tilbake til the caravan park. Siden vi sto opp så latterlig tidlig så vakke klokka mer enn 12, og vi hadde vært på Port Arthur i sikkert tre tima, og det betyr strengt talt at e sto opp rundt åtte. På ferie. Det e jo nesten som å henge med the Lunde Tobro’s jo. Dinna dagen der hadde forresten ikke nokke særlig bra vær å by på. Overskya og vind. Tyyypisk. Kan dessverre ikke huske ka vi gjorpå resten av dagen, men tror det va litt sightseeing i området og leiting etter brae surfestrender (som vi ikke fant fordi det va så mye vind). Også va det tv-titting og grillmat til middag!
Dag nummer tre! Justin va bra igjen – klappklapp for det, men litt mindre klapping for det faktum at e måtte stå opp tidlig igjen. Det høres kanskje litt sytete ut, og det e heller forståelig, men e sov latterlig dårlig dissa nettene. Enten så va det dødsvarmt eller dødskaldt på rommet, ingen pute så e våkna annahver time av at hendene mine sov fordi e brukte dem, folka i nabohytta bråka som heelta og når dei tinga ikke plaga me så fikk e generelt sett bare ikke sove – LITE KULT ALTSÅ. Men hvertfall da, grunnen til at vi sto opp tidlig va at vi skulle på cruuuise. Hipphipp! Det va kjempe kult :D Så masse sela, ingen delfina eller hvala dessverre (føle lite sorg over at vi ikke så nokken haia) men det va visstnok ikke sesongen for den slags, så masse sære grotte, steinformasjona eller ka e ska kalle det, stein-typa, pluss litt sann derre raaafting på bølgene (dei va meget store) – det va jo veldig kult kan man si :D fikk masse sommerfugla i magen + at man blei dødsvåt. Også så vi albatrossa forresten! Dei e ganske stor ass. Etter tre tima med cruising så va eventyret over. Og e holdt på å pisse på me!! haha. Pluss at vi va sulten, så vi stakk til en fin restaurant og spiste lunsj. E hadde sann derre tyrkisk brød greier, og jesus kor godt det e! foccaia eller kordan i alle dage man skrive det :D Etter det dro vi hjem til caravanparken, e og han Zeke gikk en tuur (han og ho Justin går gjerne litt i tottane på hverandre når dem e i lag over lengre tid) også va det tv og chill som det gjerne e.
Etter dag nummer tre kommer dag nummer fire, og etter mine beregninge så e det den 30.12. – Gratulerer med dagen kjære Kjersti! Speaking of birthdays så a det Martin sin dag også den dagen, men det hadde alle vi glemt. Haha! Den dagen skulle vi gå nokken tura til forskjellige utkiksposta og tull, og da vi va på vei dit (vi satt liksom i bilen) også ringte telefonen til kjære vertsfar da, og siden normal høflighet e å holde kjeft når folk snakka i telefon (telefonreglane vettu mamsen) så va det liksom heilt stille så vi hørte den personen han snakka med gratulere han med dagen. Vi så på hverandre med litt spørrende blikk, og det va lett å fastslå at både ho Justin og han Zeke hadde glemt heilt av det (i seinere tid har det vist se at han Jake også glemte av det, men han kom ikke på det før 1.januar da) :D
Den dagen så gikk vi rundt og så på masse greier. Der e veldig fint, og sjøen e banna bein heilt turkiiis. Nydelig! Vi så på flere merkelige steinformasjonsting, og det va veldig godt å få bevegd se. Syns forresten at det ska nevnes at e sto opp tidlig den dagen og – Martin lika å komme se av gårde tidelig. Vi gikk ei god stund, stakk tilbake til caravan parken, sola me litt (uendelig med skye), leste ut boka e hadde me me, spiste middag - grillmat igjeeen. Sjølv om folket her nede e kjent for sine bbq’s så e dem jaggu det ikkje like gode som dem hjemme. Australske pølse e søren ikkje mye tess :D også harke dei pølsebrød. Folka her lo når e fortalte at vi hadde det. Her spise dem det nemlig med vanlig loffskive, og forsto ikkje heilt ka problemet med å vær enig i at dem hadde pølsebrød når dem hadde pølse i brødet. Koffor va ikke det et pølsebrød liksom? Det va en interessant diskusjon altså. Moro! Etter middag va det standardkveld – tvtvtv.
Nyttårsaften va jo dagen han Martin og ho Justin skulle hjem. Zeke hadde bestemt se for å bli med dem. An va litt lei av det primitive livet han levde på østkysten + at han va sina for at det ikke va nokke fint vær. Han Zeke ekke den mest optimistiske glad- karen du kan finne. E vurderte å bli med dem, men det vai grunn ganske godt å vær der nede. Fikk mye ut av dagane, luft og litt mosjon! Ikkjeså verst :D Den dagen satt vi igrunn bare å venta på at han Jake og han Abdul skulle komme. Planen va at den gjengen som skulle dra skulle ta bilden dem kom i tilbake. Visom, va igjen trengte strengt talt bilen vi dro ned i (den ho Justin bruka til vanlig, Martin har en jobb bil, ellers så bruka han og den) for det va den eneste bilen som kunne trekke med se tilhengeren med kajakkane og surfebrettet vi hadde med oss ned :D. Gutane kom i to tida, og han Martin, ho Jutsin og han Zeke dro like etter. Han Jake og han Abdul stakk til stranda nesten med en gang, Abdul ville fiske for første gang (han harke sjø der han bor, bare ørken) mens han Jake ville bade. Sunne me stakk heller på en joggetur! Vært va forresten oook den dagen, halveis overskya, men massemasse vind. Dårlig vær for strand liv, men topp for jogging. Det e haddde planer om å få ut av jogging blei litt ødelagt når det viste se at han Abdul hadde kjøpt timtams til me, men det får no bare vær :D.
Seinere den dagen så stakk vi opp til butikken i nærområdet (som ikke va så nært), kjøpte litt friske grønnsaker og stuffz som vi skulle ha ved siden av PØLSENE vi skulle ha til middag. Gosh! Seinere lagde han Abdul middag til oss,og han va overraskende nok veldig flink. Han hadde kjøpt nokke merkelig kebab brød, og meget gode pølse-sandwitcha til oss. Ej vart imponert! Etter middag så så vi spiderman 3, også satt vi igrunn bare og prata. I og med at e ikke kjente han Abdul, så blei e nok en gang overraska over å finne ut det at han va veldig grei og morsom (fordi han e så rar, men fortsatt :D). Har vært litt skeptisk til han for det har virka som at han har dømt me for å dømme an liksom, så det vil si at e har dømt han for å dømme me for å dømme han. Og kem vet om han har dømt me for å fømme han for å dømme me for å dømme han. Tror ikke ditta va heilt forstålig, men vi kalla det nynynorsk. Når klokka va ti over halv tolv stakk han Abdul og la se mens e og han Jake stakk ned på stranda for å si velkommen til 2009. Der satt vi å så på fyrverkeri og prata om dype greier. Va igrunn en fin måte å starte året på det (: Vi gikk en liten tur, så på reke som lyste i mørket (vi brukte evigheta på å skjønne ka det egentlig va), så litt av Moulin Rouge som gikk på tv, også lalla vi.
01.01.09 dro e nok en gang til Port Arthur. Vi tenkte at han Abdul også skulle få lære litt av Tasmania si historie, men nok en gang va det e som nøyt det mest. Lærte til og med flere ting. Etter Port Arthur stakk vi på en kjøretur til Sorell som e den nærmeste byen med et ordentlig supermarket. Vi handla inn kebab ingrediensa, e måtte sette ned foten når det blei snakk om at vi skulle ha grillmat igjen. Så det blei altså kebab, og en milliard andre ting. Vi kom oss hjem til hyttetingen rundt åtte, og han Abdul lagde nok en gang middag, med litt hjelp av me. Det va kjempe godt! E e megaimponert :D E tenke at det e unødvendig å si nokke om ka vi gjor på resten av den kvelden, for det burde hver enkelt klare å tippe se til!
Den aaaaandre januar så stakk vi til Hobart. To tima med kjøring fra White Beach. For den som ikke visste det så e det hovedstaden i Tasmania. Der e rimelig stort med omtren 250.000 innbyggera! Der gikk vi å sulla rundt, spiste lunsj, kikka i butikka, og kjørte hjem. E va så trøtt at e det e igrunn en tåkete opplevelse i mitt haud. Har forresten tatt over rommet til der ho Justin og han Martin bodde. Himmelsk sir e bare! Våkna en del ganga den natta pga. ekstreme regn- og vind mengda ute, men det e det ingen som kan gjør nokke med. Været va rimelig ille dissa to siste dagane. Ukult. Strandferien vår blei liksom ikke heilt det vi planla. På ven tilbake fra Hobart slo vi fast at hvis været ikke blei fint den tredje så skulle vi pakke sammen tinga våra og dra hjem igjen.
Den kvelden spiste vi nok et nammenam måltid. Spagetti! Også fant e ut at e va litt lei av mine falske negla. Dem har satt på i over en måned no, og neglane mine har liksom vokst under, så det såkke så kult ut. Så e putta varmt vann i en bolle, hadde fingertuppane oppi, også prøvde e å løsne dem med en kniv. Som dokke kanskje skjønna så satt dei rimelig godt på. E begynte på den løseste neglen, satt sikkert å makka med den en halvtime. Klarte til slutt å få den av, men det gjor sinnsykt vondt. Nudlane som tok dem på hadde liksom filt ned den øverste delen av neglen så den va veldig tynn og delvis knekt, så da e reiv av den falske neglen så tok e av min egen negl og – veldig mye av min egen negl. SMERTE. Men når e hadde tatt en så måtte e bare fortsette. E klarte å bli ferdig med den ene hånda. Tommelen va den verste, for den neglen vokse av en eller anna grunn ikke like fort som dei andre, og den satt bedre på. Så dro av min egen negl lenger ned eller ka e ska si, og om e skulle tatt i bruk orda som beskrive følelsen så kunne ditta her blitt litt grovt, så e velge og ikke gjør det. No har e forresten samme negla som lillebror – på ei hånd. HIHI.
Den 03.januar, i dag (gratulerer så meget med dagen, Malin), va det meldt fint vær med skyfri himmel (det e det i morra og :D), men når e våkna og så ut så så e bare skye. Så vi bestemte oss for å pakke sammen og dra hjem. vi gikk igrunn ikke ut døra før vi hadde pakka sammen alt inne og skulle plassere det i bilen, men da vi gjor det så fant vi ut at det va vanvittig varmt og vinnstille. Så bra at vi kunne prøvd surfing eller kajaking uten problemer. Det gjor oss letter irriterte, men da hadde vi pakka og vaska, så vi bestemte oss for å dra alikavel. Bilturen va arti nok den. E satt å sang heile veien. Haha (: Akon (Abdul sin cd), Outkast (Jake sin cd) Billy Talent og Nickelback (mine cd’a). Også va vi heilt plutsli hjemme igjen. Der venta fire brev på me, fra ho bestemor, ho Kari Scott-Dahl Pedersen, Vollen-gjengen og foreldra til ho Justin. Veldig koselig! Så va det e-mail sjekking, og veldig kjekt. Har nettopp blitt ferdig med hånd nummer to. det gikk lettere, men fortsatt ikke behagelig. Hadde neglelakkfjerner i vannet dinna gangen, og det funka fjell. Men siden e ikke hadde den tynne kniven e brukte forrige gang så brukte e ei neglesaks – og siden det her va høyre hånda så måtte e bruke venstrehånda og det vil si at e ikke va heilt stødig. Med andre ord har e spidda me sjøl med saksa en million ganga. HERLA. Og sår og neglelakkfjerner funkake så bra i lag om du ikke viste det. Men ferdig e e, og godt e det :D. No ser e på Surf’s Up – veldig morsom, og heile rommet mitt stiiiinka sprit (frå neglelakkfjernern). Så e tror e har mista flere hjernecelle enn e egentlig har. Vellvell, får håpe e vokse nye.
I morra, om det e fint vær, så ska e og Katten på båttur. Ho har nemlig kjøpt en oppblåsbar båt til oss som vi ska kose oss med. E vet at enkelte av mine elskede der hjemme vet at e ikke har så god historie med sanne båta, men e satsa på at det tilhørte fjoråret.
ALVEN KOMMER OGSÅ SNART HJEM :D
Ta vare på alle e og du e gla i.
Pusspuss
Abonner på:
Innlegg (Atom)
